Kjernekraft

Nesten null i karbonutslipp gjør dette til en utmerket energikilde.

Kjernekraft har hatt et litt dårlig rykte. Fisjonskraftverk, der atomer av uran eller plutonium spaltes, produserer store energimengder med så godt som null karbonutslipp. Men de er dyre å bygge og produserer farlige avfallsprodukter, og av og til smelter de, med katastrofale konsekvenser.

Men det finnes en annen type kjernekraft som ikke har noen av disse ulempene. Thoriumreaktorer er enklere i drift, og har vaert mulige i flere tiår. Teknologien ble skjøvet til side under den kalde krigen, ettersom den ikke kan brukes til å produsere materialene som trengs til atomvåpen.

Men flere land har nå begynt å bygge prøvereaktorer, og den første skal fullføres i India i løpet av 2018.

Den hellige gralen for energiproduksjon er imidlertid kjernefysisk fusjon. Mens tradisjonell kjernekraft skaper energi ved å spalte atomer, smelter fusjon dem sammen, på samme måte som i solen. National Ignition Facility i California baner vei for teknologien, og et nytt anlegg er under konstruksjon i Frankrike. Selv om man gjør små fremskritt, er det ingen som har greid den endelige utfordringen, som er å skape mer energi enn det som kreves for å starte og opprettholde fusjonen. Hvis de greier å løse denne gåten, kan vi få tilgang til mer ren, grønn energi enn vi noen gang kommer til å få bruk for.

POTENSIELL CO2REDUKSJON INNEN 2050

VIND PÅ LAND 84,6 gigatonn VIND TIL HAVS 15,2 gigatonn GEOTERMISK 16,6 gigatonn SOLKRAFTVERK 36,9 gigatonn SOLKRAFT PÅ TAK 24,6 gigatonn SOLOPPVARMING VANN 6,08 gigat. BØLGE- OG TIDEVANN 9,2 gigatonn BIOMASSE 7,5 gigatonn KJERNEKRAFT 16,09 gigatonn KOGENERASJON 3,97 gigatonn KILDE: Drawdown (Paul Hawken, Penguin, 2017)

Teknikere fra Max Planck-instituttet gjør seg klare for et eksperiment ved ASDEX Upgrade Fusion Reactor i Tyskland.