ET ALTERNATIVT SYN

Peter Irvine er klimaforsker ved Harvard University og jobber med geoteknisk kontroll av sollys. Han hevder at fordelene med teknologien kan overskygge risikoen.

Siden 2009 har jeg jobbet med å forstå geoteknikkens potensial og begrensninger. Clive Hamilton maler et bilde av teknologien som jeg rett og slett ikke kjenner igjen.

For å få styr på klimaendringene må utslippet av karbondioksid reduseres til null, men uansett hvor fort vi kutter utslippene, vil klimaet bli betraktelig varmere frem mot år 2100. Det er her stratosfaerisk geoteknisk spraying kan vaere et ekstremt nyttig verktøy.

Ved å redusere temperaturene kan vi redusere risikoen ved klimaendringer, og arbeidet vårt har vist at det ikke har så stor betydning om dette gjøres ved å redusere utslipp eller kjøle ned planeten med geoteknikk. Dette betyr ikke at geoteknikk bør brukes som en erstatning for utslippsreduksjoner – det kan faktisk innføre noen nye risikoer – men det vil hjelpe til med å redusere noen av klimaendringenes verste virkninger.

Clive peker på farene ved at geoteknikk kan redusere monsunregn, men dette bildet er ufullstendig. Vanntilgjengelighet avhenger ikke bare av hvor mye regn som faller, men også av hvor fort vannet fordamper når det er varmt på dagen. De samme klimamodellene som viser at geoteknikk kan redusere regn, viser også at det vil redusere fordampning og muligens føre til bedre, og ikke dårligere, tilgjengelighet til vann.

Clive hevder også at siden klimakontroll krever teknisk kunnskap, ville det føre til at teknokrater tar over. Men livene våre avhenger allerede av teknokratene som administrerer strømnettet, vannforsyningen og transportsystemene, og likevel fungerer samfunnet på demokratisk vis.

Clive ser på geoteknikk som en idé født av overmot under den kalde krigen som er presset frem av høyrevridde klimaendringsfornektere. Jeg ser et velment forslag som blir kritisk evaluert av mange hundre forskere verden rundt, av ingeniører, økonomer og jurister. Istedenfor å komme fra tvilsomme, konservative tenketanker med interesser i utvinning av fossilt brensel, kommer tilskuddene til forskning på geoteknikk hovedsakelig fra myndighetene og miljøbevisste filantroper.

Utenfor akademia er det også en spennende utvikling. Management Governance Initiative er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som jobber med å gi forskere og politikere i utviklingsland verktøyene som trengs for å jobbe med geoteknikk, og i New York sikter Carnegie Climate Geoengineering Governance Initiative mot å få emnet på dagsorden hos de internasjonale politikerne i FN.

Ratifiseringen av Parisavtalen og de fantastiske fremskrittene som er gjort med vindkraft og solkraft de siste årene, viser at verden har viljen og utvikler verktøyer for å takle klimaendringene. Likevel er internasjonalt samarbeid på dette området en notorisk vanskelig prosess.

Med geoteknikk får man et helt annet bilde. Kostnaden er lav, virkningene blir raskt merkbare og de vil vaere globale. Dette betyr at myndighetene i verdens land har et ekte incentiv for å jobbe sammen mot å realisere de potensielle fordelene med geoteknikk.

DET VILLE HJULPET FOR Å MOTVIRKE NOEN AV KLIMAENDRINGENES VERSTE KONSEKVENSER