VÅTMARKER

Torvmyrer ble dannet for flere millioner år siden av mose, treverk og døde planter. De kan vaere enorme. I 2014 ble en myr på størrelse med England funnet i Kongo.

Siden nedbrytere ikke kan overleve i disse våte, oksygenfattige forholdene, blir ikke organisk materiale nedbrutt, så karbonet i plantene blir fanget i torven. Hver kvadratmeter med torv kan vaere full av flere hundre kilo ukompostert organisk materiale. Forskning har vist at omtrent 450 milliarder tonn torv befinner seg i torvmyrer rundt omkring i verden, tilsvarende 65 år med gjeldende nivå av karbonutslipp fra å brenne fossilt brensel.

Når torv tørker, slippes karbon ut i atmosfaeren. I løpet av de neste hundreårene kan 40 prosent av karbonet gå tapt i grunne torvmyrer, og så mye som 86 prosent fra dypere myrer.

Global oppvarming tørker ikke bare ut torvmyrene, den får også de frosne myrene til å tine. Under tundraen i Arktis ligger det mer enn 1000 milliarder tonn karbon, eller dobbelt så mye

som menneskenes utslipp siden den industrielle revolusjon. Menneskeskapte klimaendringer har tvunget arktiske lufttemperaturer til å stige dobbelt så fort andre steder på planeten, mens permafrosttemperaturene har gått opp 5,5 °C siden 1980-tallet.

Selv om man har vaert redd for at tining av permafrosten kan forårsake en gigantisk “rap” med metan og karbondioksid, har ny forskning av US Geological Survey konkludert med at det sannsynligvis kommer til å bli en prosess som går gradvis. Virkningen kommer uansett til å bli enorm.

Det som bekymrer forskerne er en såkalt “tilbakekoblingsmekanisme”. Hvis permafrosten varmes opp for mye, vil noen mikrober kunne bidra til forråtnelse av organisk materiale, slippe ut flere drivhusgasser, varme opp planeten ytterligere og tine opp permafrosten. Med frykt for en mulig ukontrollert global oppvarming, har noen forskere foreslått radikale geotekniske løsninger.

Lewis på Ytre Hebridene i Skottland har lang tradisjon for å bruke torv som brensel.