BBC Vitenskapens guide til Jordens Framtid
ØRKENER
Ørkener er store karbonlagre. Kalahariørkenen i Botswana er full av tørkebestandige cyanobakterier som bryter ned karbondioksid i atmosfaeren. Og nyere forskning antyder at enorme, skjulte akvifere kan lagre karbon.
Forskere fra Chinese Academy of Sciences oppdaget en diger innsjø som inneholder 10 ganger så mye vann som de store innsjøene i Nord-amerika under Tarimbekkenet i Kina, som domineres av den store Taklamakanørkenen.
“Atmosfaerisk karbon blir absorbert av vekster, sluppet ned i jorden og transportert under bakken i grunnvann”, forklarer biogeokjemiker Yan Li fra Chinese Academy of Sciences. “Disse saltholdige akviferene under ørkenen er dekket av et tykt lag sand, og karbondioksidet som er fanget i den kommer aldri til å vende tilbake til atmosfaeren, men vil sannsynligvis bli til karbonatstein eller saltforekomster. Det er en enveisreise. Den hyggelige delen av historien er at karbonfeltet blir forbedret
av menneskelig aktivitet, ved at landbruk med kunstig vanning setter opp farten på absorbsjonen av karbondioksidet.”
Ørkenstøv er også viktig for mange økosystemer. Når støv blåser fra Sahara over Den iberiske halvøy har forskerne funnet ut at mindre stråling når jordens overflate enn normalt. På den måten kjøler ørkenstøvet ned planeten.
Støv fra Sahara kan blåse enda lenger, faktisk over hele Atlanterhavet til Karibia, der det hjelper planter med naeringsstoffer når nivåene er lave i havet. På samme måte blåser støv fra ørkener i Mongolia og nord i Kina så langt som til Stillehavet, der planteplankton kan bruke det som naering.
“Hvis det kommer endringer i ørkenstørrelse eller måten folk bruker land på, kan det bli mer støv som kommer seg til Stillehavet”, sier Chris Hayes fra MITS Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences. “Det er vanskelig å forutsi, men når mer støv havner i havet, kan det hjelpe på veksten av bestemte typer planteplankton som konsumerer karbondioksid.”