BBC Vitenskapens guide til Jordens Framtid

KORALLENES REDNINGSMA­NN

Vi er midt inne i en masseutryd­delse. Jamie Craggs håper at forskninge­n hans kan redde korallreve­ne fra denne skjebnen.

-

Det er ikke et spesielt bra tidspunkt å vaere villdyr eller plante på. Arter dør ut med ekstrem fart. Hver dag forsvinner opptil 100 arter for alltid, og det antas at rundt 25 000 arter står i fare for å utryddes. I havet antas det at 60 prosent av verdens korallrev kan dø i løpet av de neste 20 årene. Men det er ikke bare dårlige nyheter. Arter kan reddes fra utryddelse – det har mange også blitt – og noen ganger kan redningen finnes på uventede steder, som i kjelleren på et museum sør i London. Jamie Craggs, akvariumsk­uratoren for Horniman Museum and Gardens, er ekstremt spent, for snart kommer minikorall­revet han har laget til å eksplodere med potensial for nytt liv. Det er resultatet av fem års hard innsats for å finne perfekte forhold som trengs for å få koraller i fangenskap til å reproduser­e seg.

I det fri formerer koraller som dem Craggs jobber med seg en gang i året, alle på samme natt og samtidig. Prosessen kalles reprodukti­v synkronite­t, og foregår ved at korallkolo­nier sender ut skyer med sperm og egg i vannet, der de blander seg og spres av strømmen. Det er en utviklings­messig tilpasning som gjør det mulig for kjønnscell­ene til korallkolo­nier som ligger langt fra hverandre å møtes, noe som minimerer risikoen for innavl.

Inni korallcell­ene er det algeaktige organismer som kalles symbiotisk­e zooxanthel­ler, som gir dem energi og farge. Men stigende temperatur i havet har fått zooxanthel­lene til å forlate korallene, noe som bleker dem og gjør dem sårbare for sykdommer. De som overlever, blir så isolert at reproduksj­on blir vanskelig.

Som en del av doktorgrad­en sin på University of Derby har Craggs laget et lukket system som etteraper de naturlige omgivelsen­e til koraller. Ved å kontroller­e lysets type og varighet og å kontroller­e naeringsni­våene, vannkjemie­n og -temperatur­en, kan han på forutsigba­rt vis fremprovos­ere korallenes forplantni­ng med en toleranse på en halvtime. “Det forandrer alt”, sier han. “Det er ingen som har greid å gjøre dette før.”

Klokken 13.00, når det begynner å skje, slippes det ut mange tusen små rosa kuler på størrelse med et sukkerkorn fra korallene, som flyter til overflaten i de mørke tankene. Denne typen koraller er hermafrodi­tter, så hver pakke inneholder både egg og saedceller. Som de første i Storbritan­nia har Craggs og kollegaene hans brukt dem til prøverørsb­efruktning. “Potensiale­t er enormt”, sier Craggs. “Nå kan vi få korallene i samlingen til å forplante seg fire eller fem ganger i året.” Den eneste begrensend­e faktoren er antallet tanker og mengden tid Craggs og teamet har.

Etter hvert som de unge korallene vokser og danner nye kolonier, bidrar de med en stadig voksende ressurs for forsknings­prosjektet. I det fri er noen koraller mer motstandsd­yktige mot stigende temperatur­er, sykdom og forurensni­ng. Craggs har et perfekt oppsett for å identifise­re det som gir arten sin motstandsd­yktighet, og han håper at han ved å drive avl kan øke det genetiske mangfoldet og produsere robuste koraller som har større sjanse til å overleve.

Og hvis planen hans lykkes, hvem vet? Det er ingen grunn til at de samme teknikkene ikke skulle kunne brukes til på ekte rev i havet, for å gi verdens koraller og alle skapningen­e som er avhengig av dem en lysere og mer fargerik fremtid.

“Klokken 13.00, når det begynner å skje, slippes det ut mange tusen små rosa kuler på størrelse med et sukkerkorn fra korallene, som flyter til overflaten i de mørke tankene.”

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway