KORALLENES REDNINGSMANN

Vi er midt inne i en masseutryddelse. Jamie Craggs håper at forskningen hans kan redde korallrevene fra denne skjebnen.

Det er ikke et spesielt bra tidspunkt å vaere villdyr eller plante på. Arter dør ut med ekstrem fart. Hver dag forsvinner opptil 100 arter for alltid, og det antas at rundt 25 000 arter står i fare for å utryddes. I havet antas det at 60 prosent av verdens korallrev kan dø i løpet av de neste 20 årene. Men det er ikke bare dårlige nyheter. Arter kan reddes fra utryddelse – det har mange også blitt – og noen ganger kan redningen finnes på uventede steder, som i kjelleren på et museum sør i London. Jamie Craggs, akvariumskuratoren for Horniman Museum and Gardens, er ekstremt spent, for snart kommer minikorallrevet han har laget til å eksplodere med potensial for nytt liv. Det er resultatet av fem års hard innsats for å finne perfekte forhold som trengs for å få koraller i fangenskap til å reprodusere seg.

I det fri formerer koraller som dem Craggs jobber med seg en gang i året, alle på samme natt og samtidig. Prosessen kalles reproduktiv synkronitet, og foregår ved at korallkolonier sender ut skyer med sperm og egg i vannet, der de blander seg og spres av strømmen. Det er en utviklingsmessig tilpasning som gjør det mulig for kjønnscellene til korallkolonier som ligger langt fra hverandre å møtes, noe som minimerer risikoen for innavl.

Inni korallcellene er det algeaktige organismer som kalles symbiotiske zooxantheller, som gir dem energi og farge. Men stigende temperatur i havet har fått zooxanthellene til å forlate korallene, noe som bleker dem og gjør dem sårbare for sykdommer. De som overlever, blir så isolert at reproduksjon blir vanskelig.

Som en del av doktorgraden sin på University of Derby har Craggs laget et lukket system som etteraper de naturlige omgivelsene til koraller. Ved å kontrollere lysets type og varighet og å kontrollere naeringsnivåene, vannkjemien og -temperaturen, kan han på forutsigbart vis fremprovosere korallenes forplantning med en toleranse på en halvtime. “Det forandrer alt”, sier han. “Det er ingen som har greid å gjøre dette før.”

Klokken 13.00, når det begynner å skje, slippes det ut mange tusen små rosa kuler på størrelse med et sukkerkorn fra korallene, som flyter til overflaten i de mørke tankene. Denne typen koraller er hermafroditter, så hver pakke inneholder både egg og saedceller. Som de første i Storbritannia har Craggs og kollegaene hans brukt dem til prøverørsbefruktning. “Potensialet er enormt”, sier Craggs. “Nå kan vi få korallene i samlingen til å forplante seg fire eller fem ganger i året.” Den eneste begrensende faktoren er antallet tanker og mengden tid Craggs og teamet har.

Etter hvert som de unge korallene vokser og danner nye kolonier, bidrar de med en stadig voksende ressurs for forskningsprosjektet. I det fri er noen koraller mer motstandsdyktige mot stigende temperaturer, sykdom og forurensning. Craggs har et perfekt oppsett for å identifisere det som gir arten sin motstandsdyktighet, og han håper at han ved å drive avl kan øke det genetiske mangfoldet og produsere robuste koraller som har større sjanse til å overleve.

Og hvis planen hans lykkes, hvem vet? Det er ingen grunn til at de samme teknikkene ikke skulle kunne brukes til på ekte rev i havet, for å gi verdens koraller og alle skapningene som er avhengig av dem en lysere og mer fargerik fremtid.

“Klokken 13.00, når det begynner å skje, slippes det ut mange tusen små rosa kuler på størrelse med et sukkerkorn fra korallene, som flyter til overflaten i de mørke tankene.”