KLIMA-KRIG?

Hvis vi bru­ker geotek­nis­ke virke­mid­ler for å ma­ni­pu­le­re jordens klima, vil det­te kun­ne ska­pe po­li­tis­ke spen­nin­ger el­ler til og med krig?

BBC Vitenskapens guide til Jordens Framtid - - MILJØSKADER - TEKST: CLIVE HAMILTON

MEN KOM­MER DIS­SE STO­RE IDEENE TIL A STAR­TE EN

Klima­end­rin­ger er et pro­blem som åpen­bart er kom­met for å bli. Selv om al­le land i ver­den føl­ger opp løf­te­ne om å kut­te ut­slip­pe­ne av driv­hus­gas­ser, vil jor­den iføl­ge Car­bon Ac­tion Track­er li­ke­vel va­ere 3,2 oc var­me­re i 2100, noe som vil bety et ka­ta­stro­falt ut­fall for men­nes­ke­he­ten og dyre­ri­ket.

Ge­otek­nisk be­ar­bei­ding av kli­ma­et kan va­ere en løsning. Men det er ikke uten ri­si­ko – og ikke bare for­di vi er usik­re på hvor ef­fek­ti­ve even­tu­el­le til­tak vil­le va­ere. Hva om geotek­nikk for­år­sa­ker fle­re pro­ble­mer enn det lø­ser? Kan et lands inn­sats for å løse klima­pro­ble­me­ne ska­pe dår­li­ge­re va­er et an­net sted? Kan vi til slutt stå over­for en ny type krig, en krig der man kjem­per om do­mi­nans over pla­ne­tens klima­sys­tem?

Det størs­te hin­de­ret for geotek­nis­ke pro­gram­mer lig­ger ikke i å få kar­bon ut av atmos­fa­eren, hvil­ket ikke er så vans­ke­lig, men å fin­ne et sted å lag­re sto­re meng­der på per­ma­nent ba­sis. Ha­vet kan va­ere en mu­lig løsning, men vi har frem­de­les ikke noen god løsning for å gjø­re det­te.

Noen for­slag har re­la­tivt få bi­virk­nin­ger, men er sam­ti­dig lite ef­fek­ti­ve. Tek­no­lo­gi­en som får mest oppmerksomhet, og den som det er mest sann­syn­lig å bru­ke for­di den er bil­lig og gjen­nom­før­bar, er å spru­te ut sul­fa­ter. Ide­en er å spru­te ut svo­vel­di­ok­sid el­ler svo­vel­syre i stra­tos­fa­eren el­ler den øvre atmos­fa­eren for å dan­ne små par­tik­ler som re­flek­te­rer yt­ter­li­ge­re én til tre pro­sent av sol­strå­le­ne til­ba­ke ut i ver­dens­rom­met. Det­te kjø­ler ned pla­ne­ten i et par år, på sam­me måte måte som sto­re vul­kan­ut­brudd.

Med den­ne frem­gangs­må­ten vil men­nes­ke­ne set­te opp et strå­lings­skjold mel­lom jor­den og so­len, et skjold som kan jus­te­res for å re­gu­le­re tem­pe­ra­tu­ren på pla­ne­ten vår. Mo­del­le­ne in­di­ke­rer at hvis vi re­du­se­rer meng­den sollys som når pla­ne­ten, vil­le jor­den kjø­les ned gans­ke fort, dog med mind­re ef­fekt ved po­le­ne.

En stu­die fra 2010 pub­li­sert i Na­tu­re Ge­oscien­ce kon­klu­der­te med at med et ge­otek­nisk sol­re­flek­sjons­pro­gram på plass, vil for­skjel­le­ne

i klima­re­spons i uli­ke re­gio­ner, som i land som Ki­na og In­dia, gjø­re det “vans­ke­lig, om ikke umu­lig” å bli enig om hvor mye man skal re­flek­te­re av sol­strå­le­ne.

Noen atmos­fa­ere­fors­ke­re, som Alan Ro­bock ved Rut­gers Uni­ver­sity, hev­der at kom­plek­si­te­ten i klima­sys­te­met gjør at det er vans­ke­lig å trek­ke noen kon­klu­sjo­ner om kon­se­kven­se­ne av en så­pass ra­di­kal in­ter­ven­sjon i jordens sys­tem. De hev­der at kje­mi­en i den øvre atmos­fa­eren, in­klu­dert oson­la­get, er kom­pli­sert og at det ikke fin­nes nok kunn­skap om fel­tet. Hvis man bru­ker data­si­mu­le­ring for å be­reg­ne re­duk­sjo­ne­ne av sol­ly­set som når jor­den, kan man få en peke­pinn på hva som kom­mer til å skje med det fak­tis­ke klima­sys­te­met hvis man til­fø­rer sul­fa­ter.

Én be­kym­ring er at kom­bi­na­sjo­nen av vann­dam­pen man får av opp­var­ming og sul­fa­ter i den øvre atmos­fa­eren kan bli en “døds­cock­tail” for oson­la­get. And­re stu­di­er in­di­ke­rer at ba­lan­sen i de sør­asia­tis­ke og øst­asia­tis­ke mon­su­ne­ne kan for­ryk­kes, av­hen­gig av hvor­dan man dis­tri­bu­erer sul­fa­te­ne. Tro­pisk regn av­hen­ger av for­skjel­le­ne mel­lom tem­pe­ra­tu­ren på land og til havs, og noen mo­del­ler vi­ser at de geotek­nis­ke me­to­de­ne som å end­re tem­pe­ra­tu­ren på land og til havs kan føre til regn­re­duk­sjon som vil på­vir­ke mat­for­sy­nin­gen til man­ge mil­lio­ner men­nes­ker.

Men glo­bal opp­var­ming i seg selv end­rer også ned­børs­mønst­re­ne rundt om­kring i ver­den. Ge­ne­relt sett blir tør­re om­rå­der tør­re­re, og våte vå­te­re, så et sol­s­kjold kan for­bed­re regn­for­hol­de­ne i en­kel­te re­gio­ner som er i ferd med å tør­ke ut. Og det er nett­opp her vi kom­mer til noen av de vans­ke­ligs­te pro­ble­me­ne for­bun­det med geotek­nis­ke klima­end­rin­ger.

Ge­otek­nisk blok­ke­ring av sol­strå­ler kan re­du­se­re mon­sun­reg­net og på­vir­ke mat­for­sy­nin­gen til man­ge mil­lio­ner men­nes­ker.

UKJEN­TE FAKTORER

Ikke en­gang so­fis­ti­ker­te mo­del­ler kan gi noe godt svar på spørs­må­let om hvor­dan geotek­nis­ke til­tak mot sol­strå­le­ne kan på­vir­ke det glo­ba­le kli­ma­et, og det kan hel­ler ikke eks­pe­ri­men­te­ring. Den enes­te må­ten man kan un­der­sø­ke om det vir­ker på, er å kjø­re i gang en im­ple­men­te­ring i full ska­la.

Og selv da vil­le vi trengt minst 10 år med glo­ba­le klima­data før vi had­de nok in­for­ma­sjon til å skil­le sul­fa­te­nes virk­ning fra na­tur­li­ge klima­va­ria­sjo­ner og virk­nin­ge­ne av menneskeskapte klima­end­rin­ger. Så ni­vå­et av all­vi­ten­het og all­mek­tig­het som kre­ves for å få det­te til å fun­ge­re kan sy­nes å lig­ge hin­si­des men­nes­kets ev­ner.

Og hvis vi etter 10 år had­de sit­tet med nok data til å av­gjø­re at inn­gre­pet ikke var en god idé, kun­ne det va­ert for sent å fjer­ne sol­s­kjol­det.

Øko­lo­ger har visst en god stund at tem­po­et jor­den var­mes opp med er en stør­re trus­sel enn hvor mye var­me­re den blir, etter­som en la­ve­re fart gir plan­ter og dyr len­ger tid på å til­pas­se seg. Hvis sol­s­kjol­det for­år­sa­ker noen util­sik­te­de virk­nin­ger, som kon­flik­ter mel­lom na­sjo­ner, og man be­stem­mer seg for å fjer­ne det, kan det føre til at opp­var­min­gen får et til­bake­fall. Det an­tas at hvis opp­var­min­gen skjer med 0,3oc per ti­år (godt in­nen­for den an­tat­te til­bake­falls­far­ten), vil bare 30 pro­sent av jordens øko­sys­te­mer kla­re å til­pas­se seg og over­le­ve.

Det kan der­for hen­de vi fin­ner ut at når vi først

En­kel­te eks­per­ter me­ner at tør­ke, høye mat­pri­ser og mi­gra­sjon for­år­sa­ket av klima­end­rin­ger var det som før­te til bor­ger­krig i Sy­ria.

har etab­lert det­te skjol­det, vil det va­ere for risikabelt å fjer­ne det igjen, så vi må la det bli. Fa­ren vil­le mange­dob­les hvis ikke vi be­nyt­tet oss av mu­lig­he­ten til å re­du­se­re ut­slip­pe­ne av driv­hus­gas­ser mens skjol­det var på plass. Det­te er kan­skje den størs­te fa­ren ved å prø­ve den­ne me­to­den.

En­kel­te tek­no­lo­gis­ke løs­nin­ger er po­li­tis­ke av na­tur ved at de øker mak­ten til po­li­ti­ker­ne som kon­trol­le­rer dem og re­du­se­rer mak­ten til al­le som ute­luk­kes. Det er ikke vans­ke­lig å fore­stil­le seg hvor­dan makt kan om­for­de­les in­nen­for og mel­lom na­sjo­ner hvis en tek­no­lo­gi som kan re­gu­le­re det glo­ba­le kli­ma­et blir tatt i bruk.

Pa­ra­dok­salt nok kan man også se på ge­otek­nisk blok­ke­ring av so­len som en me­to­de for å

opp­rett­hol­de ek­sis­te­ren­de so­sia­le og po­li­tis­ke struk­tu­rer som trues av til­tak for å kut­te kar­bon­ut­slip­pe­ne. Iste­den­for å skatt­leg­ge fos­silt bren­sel og be­gren­se fly­tra­fikk, kan sel­ska­per som tje­ner pen­ger på dis­se ak­ti­vi­te­te­ne og de­res po­li­tis­ke støtte­spil­le­re øns­ke løs­nin­ger som spray­in­gen av sul­fa­ter vel­kom­men.

I USA har kon­ser­va­ti­ve tenke­tan­ker som hard­nak­ket har nek­tet for ek­sis­ten­sen av klima­end­rin­ger, vist in­ter­es­se for ge­otek­nisk blok­ke­ring av sol­strå­ler. Det er bil­lig og det be­skyt­ter in­ves­te­rin­ger. Geotek­nikk lo­ver å snu dras­tis­ke ne­der­lag i fri­han­dels­sys­te­met til en tri­umf for men­nes­kets opp­finn­som­het.

På et dy­pe­re nivå har den iboen­de auto­kra­tis­ke kom­po­nen­ten i glo­bal klima­re­gu­le­ring ap­pell til folk på høyre­si­den i po­li­tik­ken, sam­ti­dig som den skrem­mer venstre­si­den. Det er vans­ke­lig å fore­stil­le seg at en re­gje­ring som har le­del­sen i et ge­otek­nisk pro­sjekt, skal hol­de en folke­av­stem­ning om hvor­vidt jordens tem­pe­ra­tur bør re­du­se­res en grad el­ler to.

Kon­trol­len over jordens va­er kan bli an­sva­ret til et klima­re­gu­le­rings­byrå med en te­kno­kra­tisk eli­te som har i opp­ga­ve å sam­le inn va­er­in­for­ma­sjon i data­sys­te­mer, skil­le virk­nin­ge­ne til sol­s­kjol­det fra and­re faktorer og gi råd til det ak­tu­el­le de­par­te­men­tet om hvor man­ge fly las­tet med svo­vel­di­ok­sid som bør sen­des opp nes­te uke og hvor de skal dum­pe las­ten.

KLIMAKRIGER

Mi­li­taer­plan­leg­ge­re jor­den rundt reg­ner klima­end­rin­ger som en “trus­sel­mul­ti­pli­ka­tor”. De ame­ri­kans­ke for­svars­sje­fe­ne har in­kor­po­rer­te klima­end­rin­ger i sine sys­te­mer for mi­li­ta­er plan­leg­ging og for­sy­ning. Klima­end­rin­ger for­ven­tes å ska­pe po­li­tisk usta­bi­li­tet, og en­kel­te eks­per­ter tror at tør­ke, høye mat­pri­ser og mi­gra­sjon til by­ene for­år­sa­ket av klima­end­rin­ger var år­sa­ke­ne som drev Sy­ria til bor­ger­krig.

Hvis det­te stem­mer – og vi kan bare gjet­te hvor mye ver­re det had­de va­ert med 3 oc var­me­re klima – skul­le brem­sing av opp­var­min­gen føre til en mer fre­de­lig ver­den. Det er imid­ler­tid mer kom­pli­sert enn som så.

Når et sam­funn ram­mes av over­svøm­mel­se, tør­ke el­ler storm, ses det ofte på som et na­tur­lig fe­no­men man ikke har an­net valg enn å for­hol­de seg til. Men hva om vi trod­de at døds­fall og

øde­leg­gel­ser ikke ble for­år­sa­ket av na­tu­ren, men av noen som ma­ni­pu­ler­te va­e­ret?

Hvis en na­sjon had­de etab­lert en form for klima­end­rings­sys­tem som spray­ing med svo­vel­di­ok­sid, vil­le det va­ere umu­lig å fin­ne ut om eks­trem­vaer­hen­del­ser rundt om­kring i ver­den inn­tref­fer på grunn av na­tur­lig va­ria­sjon, menneskeskapte klima­end­rin­ger el­ler ma­ni­pu­le­ring. Og det er sann­syn­lig at klima­ma­ni­pu­la­sjon vil­le fått skyl­den.

Hvis re­gje­rin­gen i Ki­na står over­for en ka­ta­stro­fal tør­ke nord i lan­det, kun­ne det hen­de de vil­le be­stem­me seg for å for­år­sa­ke en rask glo­bal ned­kjø­ling for å red­de inn­byg­ger­ne sine. Men når de sen­der opp fly­ene for å spraye med svo­vel­di­ok­sid, kan det­te be­rø­ve In­dia og Pa­kis­tan for mon­sun­reg­net, noe som i sin tur kan ska­pe hun­gers­nød. Tre na­sjo­ner med atom­vå­pen vil da va­ere i kon­flikt om va­er­mønst­re som på­vir­ker over­le­vel­ses­sjan­sen til fle­re mil­lio­ner inn­byg­ge­re.

Det er vans­ke­lig å anta hvem som kom­mer til å bli de førs­te som blir fris­tet til å re­gu­le­re det glo­ba­le kli­ma­et. Med den sto­re ri­si­ko­en for mil­jø­et og den geopo­li­tis­ke ba­lan­sen, i til­legg til den dype etis­ke uenig­he­ten om hvor­vidt men­nes­ket bør “leke Gud”, vil re­gje­rin­ge­ne i de­mo­kra­tis­ke na­sjo­ner va­ere bun­det. Auto­ri­ta­ere le­de­re som ikke tren­ger støt­te i be­folk­nin­gen, kan va­ere mer vil­li­ge til å hand­le. Vil vi at Vla­di­mir Pu­tin el­ler Xi Jin­ping skal kon­trol­le­rer va­e­ret? En dik­ta­tor med hån­den

på den glo­ba­le ter­mo­sta­ten er en skum­mel tan­ke. Men tenk deg hvis fle­re fat­ti­ge na­sjo­ner (som Bang­la­desh, Tu­va­lu, Mal­di­ve­ne og Etio­pia) slo seg sam­men og send­te opp en flå­te med fly for å spraye med svo­vel­di­ok­sid.

Det mo­rals­ke regne­styk­ket blir ikke like ty­de­lig. Har ikke dis­se na­sjo­ne­ne rett til å red­de seg selv fra en ek­sis­ten­si­ell trus­sel, selv om det er på en ri­si­ka­bel måte?

Å kom­me frem til en enig­het for hvor­dan man skul­le re­gu­le­re jordens klima vil iføl­ge en stu­die fra 2013 “ut­gjø­re enor­me ut­ford­rin­ger for li­be­ral, de­mo­kra­tisk politikk”.

Un­der gjel­den­de for­hold er det enes­te ak­sep­tab­le sva­ret en glo­bal av­ta­le om å re­gu­le­re forsk­nin­gen på geotek­nikk. Hvis vi noen gang be­stem­mer oss for å bru­ke det­te virke­mid­de­let, er den enes­te må­ten å unn­gå kon­flikt på et in­ter­na­sjo­nalt or­gan som tar av­gjø­rel­sen. Uten det­te vil én na­sjon kon­trol­le­re kli­ma­et til en an­nen, og de and­re vil bli fris­tet til å be­gyn­ne med “mot­ge­otek­nis­ke” virke­mid­ler. Og da har vi al­vor­li­ge pro­ble­mer.

En dik­ta­tor med hån­den på den glo­ba­le ter­mo­sta­ten er en skum­mel tan­ke.

OVER: Ut­slipp fra in­du­stri, som stål­pro­duk­sjon, bi­drar enormt til glo­bal opp­var­ming.TIL VENST­RE: Bio­kull har blitt sett på som en mu­lig løsning for å re­du­se­re kar­bon­di­ok­sid i atmos­fa­eren ved å låse kar­bon i jor­den.

Sto­re vul­kan­ut­brudd kan kjø­le ned pla­ne­ten ved å hind­re noe av sol­ly­set i å nå jor­den. Noen geotek­nis­ke virke­mid­ler fun­ge­rer på til­sva­ren­de måte.

Glo­bal opp­var­ming end­rer ned­børs­mønst­re­ne ver­den rundt og gjør tør­re om­rå­der tør­re­re og våte vå­te­re.

Land som In­dia og Pa­kis­tan er av­hen­gi­ge av mon­sun­se­son­gen, og uten mon­sun­reg­net kan man få hun­gers­nød.

I fjor kunn­gjor­de pre­si­dent Trump at USA vil­le trek­ke seg fra Pa­ris­av­ta­len.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.