Jeg var gift med en overgriper
Det var et mareritt å se barna mine reise alene på ferie med sin overgrepsdømte far.
Bergen
OVERGRIPERE FINNES i alle samfunnslag. Det står ikke skrevet i pannen på dem, eller på postkassen at «her bor en overgriper».
Overgriper er i mange tilfeller gift og har egne barn, men personen forgriper seg ikke nødvendigvis på egne barn. Familie kan bli like overrasket som andre når overgrepene blir avslørt og kjent.
Jeg har vaert gift med en overgriper og har opplevd alt dette. Jeg fikk sjokk da politiet ringte og fortalte at han var siktet for overgrep. Han ble varetektsfengslet og senere dømt. Jeg hadde ingen mistanke.
MITT VERSTE MARERITT og største sjokk, ut over å få vite at jeg var gift med en overgriper, var at han har de samme rettighetene overfor egne barn etter at han har begått overgrep, som han hadde før han begikk overgrep. Dette så lenge han ikke er dømt for overgrep mot dem.
Etter endt soning har overgriper gjort opp for seg, og han kan gå videre i livet med egne barn som om ingenting er skjedd. Han gjør nettopp det fordi han er ekspert på å holde fasaden, og skjule hvem han egentlig er for omverden.
OVERGRIPERS EGNE BARN er som regel lojale overfor foreldrene sine, også overfor overgriper. Barna kjenner ikke denne siden av sin far dersom han ikke har forgrepet seg på dem. Overgriper blir ikke overgriper før den dagen han blir avslørt. Politiet kan ikke gå ut med opplysninger til pårørende/hjelpeapparat underveis uten overgripers samtykke.
Dette er ikke et tema det er lett for familien å snakke om eller søke hjelp for. Ulike meninger innad i familien påvirker også muligheten for familien til å snakke åpent om dette. Utfrysing av familiemedlemmer som ikke støtter overgriper, kan vaere en tilleggsbelastning. Overgriper er sønn/datter, ektefelle, bror, svoger, onkel osv.
OVERGRIPER LEVER MED familien som skalkeskjul. Utad var han en far som stilte opp for barna sine. Han var vennlig og hyggelig med familie, naboer, venner og meg i det offentlige rom. Han sa aldri nei til dugnad og oppgaver som andre kunne legge merke til, og han fulgte opp ulike aktiviteter barna deltok i.
Dobbeltlivet levde han ut i passelige doser på dagtid (stilte ikke på jobb), kveldstid (jobbet overtid, gikk på møter med jobben, møtte kamerater) og innimellom om natten (var på forretningsreiser).
DA OVERGREPENE BLE AVSLØRT, fikk jeg sjokk. Det var ufattelig vanskelig å tro på, og uvirkelig å fatte hva politiet fortalte meg. Jeg var fullstendig knust. Jeg var gift med en overgriper som hadde utnyttet barn på det groveste. Hvorfor hadde jeg ikke oppdaget dette? Hvordan kunne jeg vaere så naiv? Kunne han ha forgrepet seg på egne barn? Var han pedofil? Jeg hadde tusen spørsmål og ingen svar.
Da politiet fortalte hva han hadde gjort, falt etter hvert noen biter på plass. Jeg forsto hva han hadde brukt penger på, hvorfor han fikk så mange «feiloppringninger», hvorfor han jobbet mye overtid, hadde mange kveldsmøter, hvorfor han reiste på merkelige forretningsreiser, og hvorfor han «la ned» sider når han «jobbet» på PC.
NÅR OVERGRIPER BLIR avslørt, står det ikke noe hjelpeapparat klart til å hjelpe overgripers egne barn og familie. Jeg måtte selv koble på familie, barnevern, helsestasjon og BUP for å få hjelp i den første fasen og senere.
Jeg tenkte mye på om det var mistanke fra andre om at jeg var involvert i overgrepene. Politiet avkreftet mistanke mot meg da jeg tok dette opp med dem. Det var en trøst å vite at politiet hadde etterforsket nok til å vite at jeg ikke var involvert, og at de visste at jeg ikke hadde anelse om hva han drev på med bak min rygg. JEG VAR FORSIKTIG med hvem jeg ba om hjelp hos, og hvem jeg brukte som mine hjelpere blant venner. Jeg var livredd for at noen av ofrene eller deres familie skulle hevne seg på oss. Jeg var redd for at samfunnet rundt meg skulle fordømme meg og barna mine for det han hadde gjort.
Jeg måtte kjempe for barna mine da han ville ta dem med til utlandet på ferie etter endt soning. Det var ingen som kunne gjøre noe for å stoppe ham fra å ta dem med seg. Etter at han hadde sonet ferdig dommen sin og gjort opp for seg i rettslig betydning, var han fri til å gjøre det han selv ville.
JEG KJEMPET FOR å beholde barna mine når de ikke likte min grensesetting, eller syntes synd på faren og flyttet til ham. Ingen kunne hjelpe meg, ikke noe lovverk fanget opp dette. Jeg drøftet forholdene med politi og barnevern uten at de kunne gjøre noe, jeg kjenner ikke til noen hjemler i loven som tar hensyn til beskyttelse av overgripers egne barn, så lenge han ikke hadde forgrepet seg på dem.
Jeg ble vitne til at andres barn ble invitert på overnatting hos overgriper sammen med mine egne barn. Jeg måtte informere barnas foreldre om hva han var dømt for, og det mest utrolige var at andre foreldre stolte på ham, på tross av at de ble informert.
JEG ØNSKER MEG en lov der overgripers barn automatisk blir beskyttet mot overgriper. Det bør ikke vaere mulig for en overgriper å vaere med egne barn uten tilsyn. Hvem kan gi hundre prosent garanti mot overgrep? Det er for mye ansvar å legge på et barn at det selv må vurdere egen fare for å bli utsatt for overgrep.
I senere tid har denne overgriperen fått status som pedofil, og han er mistenkt for å ha begått nye overgrep. Jeg har ingen tro på at han ikke har levd ut sin nå kjente pedofile legning mellom de første overgrepene og avsløringer i senere tid.
Etter endt soning har overgriper gjort opp for seg, og han kan gå videre i livet med egne barn som om ingenting er skjedd.
BARNA MINE OG JEG har vaert fullstendig åpne om alt som har skjedd, hva dette har handlet om, hva dette fortsatt handler om, og hvordan en kan forholde seg til en forelder som er overgriper. Det har ikke vaert lett. Utenfor kjernefamilien, hos resten av familien, har ulike holdninger til overgrep vaert et vanskelig tema. Det har ført til blant annet dårlig samarbeidsklima og, etter mitt syn, mindre beskyttelse for barna. Det var utrolig vanskelig å sende barna mine til en far som var overgriper, og å leve i uvisshet om hva som kunne skje med dem utenfor min kontroll. Det er tøft å leve med.
BT har sett dokumentasjon for faktaopplysningene i saken. BT kjenner skribentens identitet. Hun er anonymisert av hensyn til de involverte i saken. BT vil i en serie med kronikker og debattinnlegg fokusere på ulike sider av overgrep mot barn.
Det bør ikke vaere mulig for en overgriper å vaere med egne barn uten tilsyn. Hvem kan gi hundre prosent garanti mot overgrep, skriver innsender.