Hele linja.
medvirkning». Passivitet kan nemlig begrunne straff for medvirkning hvis man har en saerlig plikt til å gripe inn. Det hadde Jensen, ifølge dommerne – som polititjenestemann, med ledende stillinger innen narkotikabekjempelse.
Lys i tunnelen?
Med det setter Oslo tingrett terskelen for medvirkning svaert lavt. Passiv medvirkning er regnet som et unntak. Jensens forsvarer John Christian Elden mener store deler av politidistriktet burde vaert tiltalt hvis dette er standarden. Et godt tema for ankesaken, hadde det ikke vaert for at Elden har ganske mye annet å ta tak i.
Stille og sol.
OSLO TINGRETT MENER Jensens bidrag går langt utover stilltiende aksept. Jensen har gitt beskyttelse og oppmuntring. Forklaringen hans på tekstmeldingene mellom dem er oppkonstruert, mener retten. «Mr. Good» er Jensen. Begreper som «kommunen», «byggeprosjekt» og «hagearbeid» er koder for utdeling av hasj.
Slik har Jensen forsettlig og systematisk latt Cappelen tro at han kan drive omfattende hasjimport uten å bli tatt av politiet, konkluderer Oslo tingrett.
Av 100 påmeldte var det kun 90 som møtte.
Flere av meldingene mellom Jensen og Cappelen handlet om penger, eller penger som manglet. Et korrupsjonsregnskap, ifølge retten.
Mye tyder på at Jensens overforbruk av kontanter stammer fra Cappelen, men dommen konkluderer ikke bastant. Det trengs heller ikke. Dommerne er nemlig ikke i tvil om at Jensen har fått en Tag Heuer-klokke, et nytt bad og 30.000 kroner for innsatsen. Klokken alene er fullbyrdet korrupsjon. Jensen visste at badet utgjorde en betydelig verdi. Det at Jensen er politimann er et saerlig tillitsbrudd. Dermed blir korrupsjonen grov.
Det er trygt med rett solfaktor.
GJERMUND CAPPELEN kommer svaert godt ut av saken. Han er dømt for både grov korrupsjon og innførsel av avsindige mengder hasj, under saerdeles skjerpende omstendigheter. I utgangspunktet skulle han hatt like streng straff som Eirik Jensen. Men fordi Cappelen tilsto uforbeholdent og anga en råtten politimann, fikk han en solid strafferabatt. Straffen ble jekket ned fra 21 til 15 år. Det lønner seg å tyste.
Et paradoks er at strafferammen for korrupsjon – det som virkelig er et gedigent svik mot samfunnsoppdraget og ødeleggende for tilliten til politiet – relativt sett er nokså lav. Det er narkotikaimporten som skrur straffen opp til 21 år. Det er et tankekors, dersom Jensen for eksempel skulle blitt frikjent for medvirkning og dømt for å motta skitne penger i neste runde.
Det er meldt fine arbeidsforhold.
EN GÅTE GJENSTÅR fortsatt i dette sakskomplekset: Hvordan kunne ledelsen la Eirik Jensen drive med korrupt politidrift i så mange år, uten å gripe inn. Det gikk rykter i det kriminelle miljøet om samarbeidet mellom Jensen og Cappelen. Flere politifolk hadde mistanker. Allerede i 2003 kom det bekymringsmelding om en «møkkete tjenestemann». Et vitne tok opp en «uggen følelse» med nåvaerende leder for Org. krim, Einar Aas. Velbegrunnede mistanker ble rapportert til Spesialenheten, og videre til Kripos i 2011. Ingenting skjedde.
Feriemodus over hele linja.
Hvorfor tok ingen tak i alle disse mistankene om et råttent egg i reiret? Det er en vel så stor politiskandale som den knusende dommen mot Eirik Jensen.