Blokkerer stadig flere nettsteder
Det egyptiske regimet legger et historisk stort press på landets medier. Landets journalister må vaere svaert forsiktig med hva de skriver og «liker» på sosiale medier.
eKhaled Salah er ikke kjent for å legge fingrene imellom. Som sjefredaktør for Egypts mest leste avis, Youm7, er det hans oppgave å forsvare bladets mange kontroversielle historier om alt fra «negerbander» til kritiske artikler om den tyske TV-kanalen Deutsche Welle under overskriften «Hitlers favorittmedie i 2017». Likevel fikk avisens journalister hakeslepp da Khaled Salah samlet dem i redaksjonslokalet på en varm sommerdag i juli.
– Denne avisen er hallikenes hage, begynte han med å konstatere, ifølge flere av de tilstedevaerende journalistene. – Ja, vi er halliker, og avisens stabilitet er gevinsten for vår hallikvirksomhet, fortsatte han. Alle i lokalet viste godt hva han mente med «stabilitet»: at avisen vil bli publisert hver dag uten å få problemer med myndighetene. Deretter kom redaktøren med advarselen som tydeligvis var hele formålet med hans tale:
– Den som spiser fra hallikens hage bør ikke utgi seg for å vaere en frihetskjemper på byens kafeer. en doktorgradsavhandling om likhetene mellom den fundamentalistiske strømningen blant landets muslimske salafister og landets ortodokse kristne. I Youm7 har han brukt dette til å konfrontere fundamentalistene fra begge religiøse retninger med deres egne teologiske selvmotsigelser. Reaksjonene fra religiøse ledere og alminnelige egyptere har vaert hard.
Sjefredaktør Khaled Salah har imidlertid forsvart Medhat Safwat og hyllet ham for sitt gode arbeid gjennom det hele. Da Safwat var innkalt til møte med sjefredaktøren denne dagen forventet han derfor en forfremmelse. I stedet fant han altså ut at han ble anklaget for å vaere en «frihetskjemper».
«Kan ikke åpne siden»
Egypt har i de siste årene klatret voldsomt opp på ranglisten over land som har innskrenket pressefrihet. Gjennom mange år fulgte tidligere president Hosni Mubarak et prinsipp om at det var gunstig for hans maktposisjon at det var ventiler i mediene som folkets frustrasjoner kunne luftes ut i. Derfor hadde saerlig den skriftlige pressen en viss grad av frihet.
Den nåvaerende presidenten, Abdel Fattah al-Sisi, ser imidlertid ut til å vaere fast bestemt på å tette alle mulige ventiler. Siden mai i år har regimet begynt å blokkere adgangen til en rekke nettsteder. Ikke minst gjelder det uavhengige mediers og organisasjoners nettsteder. Det er en hittil uhørt form for åpenlys sensur som regimet ikke vil kommentere, selv om antallet blokkerte nettsteder stadig øker.
For øyeblikket er det totalt 405 nettsteder som er utilgjengelig for Egypts befolkning. Den seneste tilføyelsen er nettstedet til menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch. I forrige uke offentliggjorde Human Rights Watch en rapport som dokumenterer omfattende tortur i egyptiske fengsler, og da gikk det ikke lang tid før egypterne ble møtt med beskjeden «Kan ikke åpne siden» når de forsøkte å finne denne rapporten på nett.
Utskrifter fra Facebook
– Regimet følger tett med oss, sa Khaled Salah til Medhat Safwat da han hadde fått satt seg ned på sjefredaktørens kontor ved det tidligere nevnte møtet.
– De ser hva vi journalister skriver på sosiale medier, sa redaktøren og presenterte en bunke med papirer for Safwat. Det var utskrifter fra hans personlige Facebook-side.
– Og de vet at du har skrevet under på en erklaering mot overdragelsen av Tiran og Sanafir, fortsatte han, og pekte på en liste med 30 navn.
Et av de mest ømtålige emnene i Egypt de siste årene har vaert presidentens beslutning om å gi to ubebodde øyer i Rødehavet – Tiran og Sanafir – til Saudi-Arabia. Det er et spørsmål av relativ begrenset sikkerhetsmessig og økonomisk betydning, men til gjengjeld et som er full av politisk symbolikk. For mange egyptere er det ydmykende at presidenten har latt seg presse av saudierne til å overgi territorium til gjengjeld for fortsatt økonomisk støtte fra kongedømmet.
På Facebook hadde Medhat Safwat gitt tydelig uttrykk for sin holdning til spørsmålet, og han var blant de 1600 journalistene som skrev under på en erklaering imot presidentens beslutning. 30 av underskriftene tilhørte journalister fra Youm7. – Men hva har mine personlige holdninger å gjøre med mitt arbeid i avisen, spurte Medhat Safwat undrende.
Et regime uten selvtillit
Politiken har ikke klart å få noen kommentar fra Khaled Salah, fått sine nettsteder blokkert. Det gjelder blant annet den anerkjente nettavisen Mada Masr. De publiserer imidlertid fortsatt sine historier på sosiale medier.
Atskillige medier og organisasjoner tilknyttet Det muslimske brorskap har også forsvunnet fra det egyptiske internettet. Det samme gjelder medier med base i Qatar, som for eksempel alJazeera. Tv-kanaler tilknyttet Det muslimske brorskap kan imidlertid fortsatt sees ved hjelp av satellittmottaker. men i pressen har redaktøren avvist Medhat Safwats versjon av hendelsesforløpet i møtet mellom de to. Adskillige av Safwats kollegaer sier imidlertid at de fikk den samme beskjeden. I juli fikk totalt 19 av journalistene i avisen valget mellom å forlate jobbene sine eller akseptere ett år med ulønnet ferie.
I de to månedene som har passert siden da har Safwat og to av hans kollegaer skapt både lokal og internasjonal oppmerksomhet om saken, og det har ført til at 16 av journalistene har blitt ansatt igjen. Det virker imidlertid ikke som at avisen har til hensikt å tilgi de tre mest opprørske journalistene. Tvert imot har Youm7 beskyldt Medhat Safwat og hans to kollegaer for å vaere involvert i en «skandaløs konspirasjon» som inkluderer den militante libanesiske bevegelsen Hizbollah.
En annen avis med samme eier som Youm7 hevdet nylig at journalistene står i ledtog med det forbudte Muslimske brorskap. Uansett hvor groteske anklagene er kan de vise seg å vaere veldig farlige, ettersom de kan utgjøre grunnlaget for en rettssak.
– De forsøker å gjøre et eksempel ut av oss og skremme andre journalister. Det er helt tydelig at det kun er rom for én holdning i det egyptiske samfunnet i dag, sier Medhat Safwat.
– Regimet lider fortsatt av angst for revolusjonen. Det har ikke selvtillit, slik det hadde i Mubaraks dager. Et sterkt regime ville aldri fryktet et Facebookinnlegg.
Regimet følger tett med oss.
Khaled Salah