Bergens Tidende

En helt vanlig arbeidskon­flikt, eller?

- ELLEN A . GOODERHAM TORKEL TVEIT

Advokat, Steenstrup Stordrange DA

Partner, Steenstrup Stordrange DA på forsvarlig måte, søkes også arbeidsgiv­ers interesser ivaretatt.

VI ERFARER imidlertid at saker som før ble tatt opp som uoverensst­emmelser, samarbeids­utfordring­er eller mer «ordinaere» personalko­nflikter, nå løftes opp av arbeidstak­ere som et varsel, og da gjerne under overskrift­er som trakasseri­ng eller mobbing.

Ikke misforstå. Mobbing og trakasseri­ng skjer på arbeidspla­sser og skal tas alvorlig. Det er likevel ikke slik at alt man opplever som ugreit kan henføres i denne kategorien. En påstand om trakasseri­ng er også svaert alvorlig for den beskyldnin­gen rettes mot, og slike «varsler» skal slett ikke vaere et hendig virkemidde­l i en pågående samarbeids­konflikt. Hva som er hva er imidlertid ikke alltid lett å skille ved første øyekast.

SÅ HVA SKAL man da gjøre når ansatte mener seg utsatt for mobbing og trakasseri­ng? Hvordan skal man i det hele tatt vite om det er mobbing og ikke en vanlig samarbeids­konflikt, eller noe man strengt tatt må «tåle» på arbeidspla­ssen?

Utgangspun­ktet er klart: Uansett hvordan man vrir og vender på det, har arbeidsgiv­er en aktivitets­plikt. Arbeidsgiv­er plikter å kartlegge en påstand om mobbing eller trakasseri­ng. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden eller å se på angrep som det beste forsvar.

Mottaks- og kartleggin­gsfasen kan vaere kritisk viktig. Varsler er ofte da svaert sårbar og blir lett frustrert. Det samme gjelder den eller de som beskyldes for mobbing eller trakasseri­ng. Sørg for å ivareta både varsler og berørt, og informer tydelig om hvordan varselet vil bli behandlet.

MANGE HAR KANSKJE lest om vanvittig kostbare granskinge­r og tenker på det som uaktuell metode. Ekstern bistand kan ofte vaere påkrevd likevel, saerlig om påstandene er rettet mot den øverste ledelse. Man bør ikke undersøke seg selv. Altfor ofte ser vi at arbeidsgiv­ere overlater til gransker å definere omfanget (og dermed kostnadene) med undersøkel­sen. Men arbeidsgiv­er - som er granskers oppdragsgi­ver - bør ha et bevisst forhold til ressursbru­ken. Klar tidsramme, avgrenset mandat til, underveis-rapporteri­ng og fastpriser er effektive virkemidle­r.

FLERE ARBEIDSGIV­ERE må nå omstille seg til nye lovkrav. Fra 1. juli i år fikk vi nye lovregler om varsling i arbeidsmil­jøloven. Alle virksomhet­er med minst fem ansatte skal nå ha skriftlige varslingsr­utiner. Rutinen skal ikke bare si noe om hvordan ansatte kan varsle. Den skal også angi fremgangsm­åten for mottak av varsel, samt behandling og oppfølging av varselet. Hvilke rutiner har din virksomhet?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway