Ettermiddagsøkt med stoppeklokke
Dusj skal ta 15 minutter, sårstell 15 minutter og morgenstell av sterkt pleietrengende 50 minutter. Nå skal «stoppeklokke-tyranniet» avvikles.
– Jeg har mange ganger tenkt; orker jeg dette en dag til, sier hjemmesykepleier Katarina Kongsgården. BT fulgte henne en ettermiddagsvakt i Ytrebygda.
ekunne vi sette oss ned og prate med de gamle.
Kongsgården er ferdig med kjøkkenrydding.
– Vil du ha noe mat eller noe å drikke? spør hun og skjenker en kopp brus før hun låser seg ut, på vei til neste på listen.
– Vi ligger dessverre fem-seks minutter etter skjema, sier Kongsgården og langer ut i retning garasjen og elbilen.
Samme formiddag har byrådet gjort kjent at hjemmetjenestene i Bergen skal legges om. I ti år og morgenstell av sterkt pleietrengende 50 minutter. Med hvert enkeltvedtak følger penger ut i sonen. Forandrer behovet seg, må forvaltningsenheten gjøre nytt vedtak.
Høsten 2015 ble normtidene strammet inn av det sittende KrF-Ap-Venstre-byrådet. I mai kom evalueringsrapporten som viste at ni av ti ansatte hadde fått en dårligere hverdag.
Byrådet vil nå skrote hele ordningen med normtider.
– Det gjøres fantastisk mye godt i hjemmetjenestene, men systemet bygger ikke opp under den fagligheten vi er så avhengig av, sa byråd Vigdis Anita Gåskjenn på pressekonferansen.
Kongsgården har kjent på stoppeklokke-tyranniet i fire år som hjemmesykepleier. Ikke minst etter innstrammingen.
–Når vi må skynde oss alt vi kan, skjer det stadig oftere at vi overtar for pasienten og gjør ting for dem som de egentlig klarer selv, hvis vi bare tar oss tid. Da gjør vi både dem og oss en bjørnetjeneste, sier hun.
– Er du enig i at travelheten går utover pasientene?
– I hovedsak går det utover
Jeg tør nesten ikke spørre om hjelp, for de har det så travelt.
Hjørdis Stokken (87)
meg. Jeg prøver alt jeg kan å få gjort alt som skal gjøres. Noen ganger skynder jeg meg så mye at jeg ikke tar meg tid til å vurdere om en dårlig pasient bare har en dårlig dag, eller om det ligger noe medisinsk bak. Da kommer de plagsomme tankene.
Neste pasient er unnagjort uten at etterslepet er innhentet.
– Denne gang ble det én ekstra ting. Jeg skulle bytte en urinpose, så viste det seg at det manglet rette typen pose. Da måtte jeg improvisere litt, sier Kongsgården og svinger ut i retning neste besøk.
En pasient strykes på listen og plutselig er vi i rute igjen. Men gevinsten forsvinner hos nestemann. Der skal Kongsgården lage middag og sette på kaffe. Så uteblir matlysten.
– Da måtte jeg bruke litt ekstra tid på å få pasienten til å spise. Ernaering er viktig, vi vil ikke at de pleietrengende skal gå ned i vekt, forklarer hun.
Sistemann på dagens liste er en