Verdensmesteren som sluttet
Oskar Svendsen kunne vaert Norges fremste håp under VM i Bergen. Han er her som tilskuer.
- kondisjonsfenomenet - ble intervjuet og intervjuet. Han var gjest i Golden Goal på TV 2. Etter VM-seieren kunne Oskar Svendsen bli proff, naer sagt hvor som helst.
– Penger og berømmelse ville ikke gitt meg nok over tid, fortsetter Svendsen sin fortelling.
Svendsen forteller om de elleville ukene for fem år siden.
– Etter «O2-greiene» var jeg litt sliten av blesten som kom. Jeg tenkte på at det ikke skulle definere meg som syklist at jeg bare var god på tester. Så kom VM, jeg vant og ting begynte å bli seriøst.
– Det var kanskje det største jeg har opplevd i livet, en fantastisk opplevelse, veldig gøy, men også litt skummelt. En «gamechanger» som gjorde at det ble forventet mer av meg, sier Svendsen.
Som juniorverdensmester i sykkel har du egentlig alle muligheter. Du er per definisjon så lovende, så spennende at mange profflag i Europa og verden ellers vil ha deg inn, gi deg sjanser og satse på deg.
Oskar Svendsen la opp, heller enn å dra ut.
– Oppegående
Landslagssjefen beskriver Svendsen som «ekstremt oppegående», der bevisste tanker om egen sykkelsatsing hele tiden var til stede. Selv når toppresultatene tikket inn.
– Oskar ble nummer fem i Tour de’l Avenir («ungdommens Tour de France») året etter han vant VM, og blar man opp topp 10-listen fra det rittet for å se hvor de er i dag... Det er mange stjerner, for å si det sånn, sier Kristiansen.
Det neste året rullet av gårde. Svendsen slet med å kombinere studiene han alltid hadde ønsket med toppidrettssatsingen. 2014-sesongen gikk ikke så bra, han var mye syk. Så: Ny utgave av Tour de’l Avenir.
– Før det rittet stilte jeg et ultimatum overfor meg selv. Jeg skulle gjøre det bra i sammendraget, eller legge opp. Så trynet jeg på den første fjelletappen.
I dag husker han knapt om han fullførte (Svendsen gjorde det, og ble nummer 71 sammenlagt).
– Jeg hadde skrubbsår, var helt ferdig og ute av det mentalt, sier Svendsen.
Da gjorde han som lovet. Ga seg. 20 år gammel.
Svendsens fortelling
Hvorfor sluttet han? Svendsen begynner å besvare spørsmålet med å forklare hvorfor han startet.
– Alpint lå i familien, jeg drev med det, men var jaevlig dårlig. Da fikk jeg for meg å teste andre ting. En kompis ville ha meg med på sykkeltrening.
På Lillehammer der Svendsen kommer fra, er idrettstradisjonene sterke og et sykkelmiljø på vei opp.
– Jeg hadde prøvd litt uorganisert, syklet Birkebeinerrittet og gjort det ganske bra uten å ha forberedt meg mye. Så startet jeg for alvor å sykle i 2009. Året etter ble jeg topp tre i UM (NM for ungdom).
Alt det sosiale, som for Svendsen var viktig, var topp, han koste seg i klubben og sportslig var Lillehammer-gjengen sterke. I 2011 begynte han på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og ble en del av et treningsmiljø han ikke kan rose nok. Året etter var gjennomsnittlig O2-opptak blant sykkelguttene i 2. klasse over 80, ifølge Svendsen. Slikt kommer ikke gratis.
Etter rekordmålingen hans ble det mye å tenke på. Etter VM-gullet ble det enda mer.
– Jeg måtte begynne å bestemme om jeg virkelig ville dette. Jeg hadde bare syklet i tre år og ting hadde gått fort. Nå fikk jeg internasjonal oppmerksomhet, men var ikke sikker på om sykkellivet var det jeg ville ha.
Svendsen sier han alltid har hatt et kortsiktig perspektiv på ting.
– VM i Bergen var en gulrot. Jeg tenkte det ville vaere sinnssykt kult å jobbe frem mot, men uheldigvis har jeg alltid hatt et kort tidsperspektiv på ting, sier Svendsen.
Men han har aldri angret på valget han tok.
– Det er fascinerende. Jeg hadde aldri en sinnssyk indre lidenskap for å dra ut og sykle mye og dyrke sporten. Hele karrieren min var et resultat av et bra fysiologisk talent og at vi klarte å få det fulle ut av det da jeg holdt på. Det var kjempegøy, men det var nesten bare et resultat av å gjøre oppgavene og bli satt i et bra treningsmiljø.