Tige Daemon»
med båt frem til Røykenes og lagt opp der i påvente av sledeføre. Henrik H. Formann var eier av både Søfteland, Røykenes og Haugsdalen. Han var aldri spurt om steinene, og mente at hans eiendomsrett var blitt krenket på det groveste. Han fikk svar!
Generalveimesteren henvendte seg til stiftamtmann Bull 25. januar og viste til veiforordningen fra 1792. Paragraf 11 ga det offentlige rett til fritt – uten betaling – å hente stein, grus og torv til veier og broer, der slike materialer fantes.
Hammer skrev at den «Egennyttige Daemon, som heri tydelig fremskinner» ikke måtte få Formann til å påføre fellesskapet store utgifter. Han bad stiftamtmannen om at Formann ble stilt for retten og straffet for sin sabotering av et arbeid som skulle komme hele samfunnet til gode.
Verdifulle steinheller
Godseieren på Lysekloster ville ikke gi seg uten kamp. Han påpekte at de store steinene, som han insisterte på var «stenheller», og ikke «dekksteiner», hadde betydelig økonomisk verdi. Han mente tolkningen av veiforordningen var feil, og krevde tolkningsspørsmålet lagt frem for Danske Cancelli. Etter hans syn var det helt urimelig at hans eiendomsrett til disse ressursene ble neglisjert.
Men som en mann opptatt av fremskritt og fellesskapets beste, dro han til Søfteland, og betalte Jochum Moss 5 riksdalere som «douceur» (dusør), etter at han hadde fått en erklaering om at det ikke var godseier Formann, men manglende snø og sledeføre, som hadde hindret arbeidet!
Flotte kulturminner
Fortsatt ligger de to postbroene på Torve godt bevarte. Den eldste broen er fredet, og ligger synlig i terrenget, men innhyllet i småskog og kratt. Den andre broen, den med dekksteinene, ligger skjult under E39, men var i bruk som fundament for «Byveien» helt frem til for noen få tiår siden. Dagens bro er støpt, og ligger fritt, noen centimeter over det gamle veilegemet.
Broen fra 1812 var bygd for gående, hest og kjerre, og selv om den var svaert solid og med sine åtte alen bred for sin samtid, var den ikke dimensjonert for den trafikken som etter hvert kom. Flere av dekksteinene var derfor armert og støpt, og over det gamle «gulvet» var det støpt ny veibane.
De gamle steinbroene er fortsatt synlige. De ligger der som flotte kulturminner og som monumenter over dyktige håndverkere, og som minner om striden mellom Formann og Hammer.
Det ville vaert fint om noen tok ansvaret for å rydde bort kratt og småskog slik at disse flotte kulturminnene blir mer synlige.