Høyre om for Tyskland
Tyskland går til høyre – AfD er landets tredje største parti.
situasjonen under overskriften «Det nytter ikke å hyle» med stort alvor:
– AfDs inntog i Forbundsdagen som tredje største parti er et historisk tilbakeskritt for det tyske samfunn. Bittert for den demokratiske kultur, et slag for paragraf 1 i grunnloven vår som handler om å beskytte alle menneskers verd, også flyktningenes … Likevel er stemmene på AfD et nederlag for fellesskapets verdier.
At det politiske klimaet i Tyskland virkelig har endret seg etter valget viste seg allerede søndag kveld, da flere hundre demonstranter samlet seg utenfor AfDs partifest på Alexanderplatz i Berlin og ropte skjellsord som «nazister forsvinn». Partiets medlemmer og politikere måtte beskyttes av en stor politistyrke.
– Det er en utfordring med AfD i parlamentet, innrømmet Angela Merkel selv i sin tale til partimedlemmene sine.
De borgerlige søsterpartiene CDU og CSU har ifølge undersøkelser av velgervandringen tapt en million velgere til AfD. Velgerne skal vendes tilbake etter en grundig analyse av deres «angst og bekymring, men først og fremst ved å føre god politikk», lovet kansleren.
Indirekte innflytelse fra AfD
Det er nettopp en indirekte innflytelse på politikken fra AfD mange frykter. Siden 2015, da rundt 900.000 flyktninger kom til Tyskland, har regjeringen med Angela Merkel endret politisk kurs og innført mange innstramminger av asyllovene. Den retningen vil formentlig fortsette med et sterkt Alternative für Deutschland i parlamentet, og ikke minst fordi nettopp CDU og CSU har tapt velgere som ikke føler seg fornøyde med sikkerheten innenriks.
For SPD og Angela Merkels motkandidat i valgkampen, Martin Schulz, ble valget en regelrett katastrofe. Nesten 5 prosent tapte partiet i forhold til forrige valg. Selv om Martin Schulz, som offisielt først ble valgt til kanslerkandidat og partileder i mars, straks erklaerte at han vil fortsette som leder av det slagne partiet, gikk det søndag kveld rykter om at nåvaerende arbeidsminister Andrea Nahles vil ta opp kampen om lederposten.
– En dramatisk dag for demokratiet vårt – vi vil bekjempe de høyreradikale med stor lidenskap og kraft, og befeste demokratiet her i landet, lovet en fattet Martin Schulz i sin tale til partimedlemmene på Willy Brandt-huset i Berlin.
Nå blir pøbelens hat trukket inn i parlamentet. Süddeutsche Zeitung
Oppgjør lurer i AfD
Størst fokus er det på AfD, og det vil fortsette de kommende dagene. På valgdagens siste dag forsøkte de store mediene seg med en siste advarsel mot å stemme på partiet:
«Nå blir pøbelens hat trukket inn i parlamentet», skrev Süddeutsche Zeitung på toppen av nettutgaven sin. Under overskriften «Det er virkelig det De vil?» portretterte en lang rekke av partiets kandidater som har kommet med rasistiske meldinger og kommentarer. Eksempelvis Benjamin Nolte fra Bayern som mener at man skal hilse på mennesker med mørk hud ved å gi dem en banan.
Partiets leder Frauke Petry innrømmet i et TV-intervju søndag at «tonen kunne ha vaert annerledes, men AfD og velgerne våre har brakt viktige emner på dagsordenen». Gjennom hele valgkampen har enda en mulig konflikt ligget på lur i toppen av AfD. På forsommeren inngikk partiet et kompromiss slik at Frauke Petry og Jörg Meuthen trakk seg tilbake fra offentligheten som landsledelse, mens Alexander Gauland og Alice Weidel ble spisskandidater.
Resultatet har vaert ro i de indre rekker under sommerens valgkamp, men konfliktene mellom den ytterste høyrefløyen – representert av blant andre Gauland, som under et valgmøte denne uken sa at tyskerne «bør vaere stolte av våre soldaters innsats under andre verdenskrig» – og den liberale holdningen hos landsledelsen er fremdeles ikke løst.
Som protestparti i landet er AfD nå betydelig større enn motparten på venstrefløyen, Die Linke, som ble dannet på grunnlag av det gamle kommunistpartiet i DDR. Spisskandidaten for Die Linke, Sahra Wagenknecht, ergret seg på valgkvelden over at «vi også er mindre enn dem» i delstatene som tilhørte DDR. I den østlige delen av Tyskland fikk AfD markant flest stemmer, og var mange steder over 21 prosent.
Alice Weidel, den ene av de to topplederne i Alternative für Deutschland, gjorde et brakvalg og partiet er nå landets tredje største.