Folkeavstemning skaper frykt i Irak
Alle naboer til de irakiske kurderne vil gjerne ha seg frabedt at Kurdistan søker løsrivelse fra Irak ved en folkeavstemning i dag.
Får kurderne i Nord-Irak lov til å avholde en folkeavstemning om selvstendighet?
Ikke hvis naboene deres, stormaktene og FNs sikkerhetsråd får et ord med i saken. Likevel er det neppe noen som kan hindre kurderne i å avholde folkeavstemningen. De er allerede herrer i eget hus med et sterkt forsvar som har god kontroll på grensene rundt den selvstyrende kurdiske regionen.
Sablene rasler rundt de frihetssøkende kurderne, og samtlige naboer truer med represalier hvis kurderne gjør alvor av deres gamle drøm om selvstendighet.
Risiko for konflikt
Politisk har Iraks regjering og parlament på forhånd kalt folkeavstemningen «ulovlig». Prestestyret i nabolandet Iran har nektet å godta en endring av grensene. Og i Tyrkia kaller man det en provokasjon.
Økonomisk har Tyrkia truet med represalier, noe kurderne ikke kan ignorere. Regionens oljeeksport, som skal finansiere en selvstendig stat, går gjennom Tyrkia. Også Irak varsler økonomiske sanksjoner, mens Iran truer med å stenge grensen til det kurdiske området.
Også militaert
risikerer kurderne en eksplosjon. Regjeringen i Irak sier at den ikke ønsker militaer konfrontasjon, men den sterke, regjeringsstøttede – og iranskstøttede – sjiittiske militsen «Hashd alShaabi» truer med et angrep på en utvalgt kurdisk flanke.
Lederen av den iranske revolusjonsgarden, Qassim Soleimani, har ifølge nyhetsmediet Al-Arabiya vaert i Kurdistan for å advare om at «Hashd» vil angripe kurderne i storbyen Kirkuk, som ligger på kanten av den kurdiske regionen.
Med sine betydelige oljekilder er byen like viktig for arabiske Irak som det kurdiske samfunn. Og Tyrkia har nylig – og neppe tilfeldig – avholdt en større militaeraksjon langs grensen til Irak og den kurdiske regionen.
Ledere fra både Vesten og Midtøsten har de siste månedene og ukene bedt den kurdiske regjeringen i Erbil om å avblåse folkeavstemningen. De har allerede bedyret at de er venner av kurderne. Og de har alle hatt bruk for kurdernes vennskap i kampen mot IS-bevegelsen, hvor kurdiske peshmergasoldater har vaert avgjørende i slaget mot IS i Mosul og NordIrak. Vennskapet med kurderne betyr imidlertid ikke nok til å støtte kurdisk selvstendighet.
Ingen øyeblikkelig løsrivelse
Samtidig viser en tsunami av internasjonale besøk i Erbil at den kurdiske regionen allerede tas på alvor som en fungerende makt.
Kurdernes kultur, språk og nasjon har 4000 år gamle røtter i samme område, og regionen deres er økonomisk baeredyktig og en av Iraks mest stabile – et område mennesker flykter til, ikke fra. Kurderne har dessuten sine egne utenriksforbindelser, god samhandel med både Irak og Tyrkia, og med sine peshmergasoldater en god haer.
Folkeavstemningen skal ifølge den kurdiske presidenten Massoud Barzani ikke føre til øyeblikkelig løsrivelse, men til forhandlinger om det fremtidige forholdet mellom kurderne og Irak.