– I fem sekunder tenkte jeg: Tenk hvis det blir medalje?
Odd Christian Eiking (22) fra Askøy satte farge på VM-rittet. Etterpå ble han hyllet av tusenvis av bergensere på Torgallmenningen.
Med rundt 70 kilometer igjen å sykle, løftet stemningen seg foran storskjermen i Byparken. Åtte ryttere hadde stukket i fra hovedfeltet, blant dem en 22åring oppvokst noen kilometer unna. Sammen med et knippe ryttere fra de største nasjonene hadde Odd Christian Eiking kommet seg løs. I bruddet skulle han sitte så lenge som mulig, slik at de andre nordmennene slapp å ta noen føringer i hovedfeltet.
Og askøyvaeringen hang med lenge. Sammen med Jack Haig fra Australia og belgiske Tim Wellens, satt han der lengst av alle. På toppen av Laksebakken på den nest siste runden ble de kjørt inn.
– Tenk hvis det blir medalje?
Eiking hadde gjort jobben.
– Taktikken var at vi skulle ha en med hvis noen av de store nasjonene gikk i brudd, så det var min jobb å bli med, sier stortalentet.
Ideelt sett skulle bruddet holdt en runde til, men det var lite Eiking kunne gjøre med det. Samarbeidet i gruppen var dårlig, og bak dem kom hovedfeltet dampende.
Hans egne lagkamerater i FDJ, som i VM-rittet representerer Frankrike, hadde satt opp tempoet. Avstanden ble aldri større enn i underkant av minuttet.
– Jeg følte at jeg hadde de beste beina i gruppen opp bakken nest siste gang, men jeg skjønte da det var 15 sekunders avstand at det kom til å bli vanskelig, sier Eiking.
– Trodde du på et tidspunkt at bruddet kunne holde helt inn?
– Da vi ledet med 47 sekunder, var det fem sekunder der jeg tenkte: «Tenk hvis det blir medalje?» Men det ble jo bra, uansett, sier askøyvaeringen.
For når alt kommer alt, var det en hjelperytter for Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen den unge strilen var. Den jobben gjorde han feilfritt.
– Laget var veldig bra sammen. Vi kjørte som et lag og alle gjorde den jobben vi kunne håpe at de kunne gjøre, sier sportsdirektør Gabriel Rasch.
– Forbi frysninger
Eiking skulle sitte med i bruddet, men gjøre minst mulig jobb. På den måten kunne han også spare krefter til å hjelpe kapteinene mot slutten av løpet.
– Jeg gjorde det vi hadde planlagt før start. Alle gjorde en kjempeinnsats, så det var nesten helt perfekt, sier Eiking.
– Vi er selvfølgelige glade for medalje, men det er litt kjipt også. Vi var jo så naere. Det er en helt utrolig prestasjon med sølv, men så tett på gullet, er det litt surt, sier han.
Minuttene han hadde i bruddet ga ham ikke bare svaert mye TV-tid, men også prisen for rittets mest offensive rytter. Det ble belønnet med en laksefarget trøye, blomsterbukett og hyllest foran tusenvis av bergensere på Torgallmenningen.
– Det var veldig fint der oppe. Jeg har aldri sett så mange folk i hele mitt liv, sier Eiking.
– Hvordan var det å ligge i front foran egne fans, lese navnet sitt i veien og høre det bli ropt av speaker flere ganger?
– Det var forbi frysninger. Jeg vet ikke hva det heter, flirer 22-åringen.