Klarte ikke å kopiere gullagets superrekke

Brann kunne vinne sin femte strake seier for første gang siden 2007. Siste rest av håp om seier forsvant med Kasper Skaanes’ store sjanse.

eLøpet fra Kasper Skaanes var sugende, fem minutter før slutt. Han hadde maske på, etter smellen i ansiktet fra forrige kamp. Han hadde krefter, for han startet kampen på benken. Og han hadde fri bane mot keeper.

Bare så synd at gjennomspillet han timet løpet sitt perfekt mot ble mottatt med en dårlig kneberøring. Ballen spratt for langt foran Skaanes, avslutningen ble det aldri dreis på, supersjansen endte via keeper og ut til corner. Og kampen sluttet med det 2–1 til Vålerenga.

– Han fikk sjansen sin, men satt den dessverre ikke, sier trener Lars Arne Nilsen, som uansett var fornøyd med effekten av å sette den løpssterke reserven inn.

– Tanken var at han skulle komme inn bak Vålerenga, og samtidig «stenge» siden sin, og vi fikk det vi håpet på, utdyper Nilsen om Skaanes, som ble igjen på gresset for å drive løpetrening etter kampslutt - til Vålerengafansens begeistring.

Da den siste store Brannsjansen ikke ga scoring, endte det med 1–2-tap borte mot Vålerenga. Muligheten til å kopiere den beste resultatrekken gullaget fra 2007 noen gang hadde, fem seirer på rad, glapp for Lars Arne Nilsens menn.

– Det handler om effektivitet. Det var ikke en dårlig bortekamp av oss, synes jeg, men vi satte ikke nok av sjansene våre, sier Nilsen. Kapteinen følger opp.

– Vi hadde mange sjanser, men scoret bare ett mål, sier Vito Wormgoor.

– Var dette en dårlig prestasjon eller mest uflaks?