Rune Vindheim
Født: 15. mai 1972 Kommer fra: Førde Yrke: Fotballtrener Klubber som spiller: Førde, Brann, Åsane, Sogndal, Fana, Burnley, Hartlepool, Haugesund (lån)
Klubber som trener: Fana (2010–2016)
å spasere bort på Torgallmenningen, sier Vindheim.
Savnet
Han sier perioden med opptrening gjorde noe med ham. Litt på godt, men mye på vondt. Savnet etter familien var sterkt. Vindheim har tre barn, fotballspilleren Andreas Vindheim (22) og to døtre på 14 og 17 år.
– Mens jeg var på «gamlehjemmet», fikk jeg ikke vaere den faren som er der både morgen og kveld. Du har veldig mye ledig tid på et sånt sted. Da tenker du på hva du går glipp av, og hva du egentlig vil ta fatt i.
Også fotballen var noe han tidlig lengtet etter.
– Skuffelsen var helt enorm over å sitte på en eldrebolig mens spillerne mine i Fana spilte kamper. Jeg ønsket meg tilbake.
Samtidig så han at andre hadde det tøffere enn ham selv.
–Jeg møtte mange skjebner under rehabiliteringen. Og har all respekt for dem og det de går gjennom. Det har vekket meg litt.
– Jeg er svineheldig
45-åringen fra Førde tar Bybanen til og fra intervjuet med Bergens Tidende. Vindheim er fratatt førerkortet etter skaden, men skal snart ta nye tester og håper å ha lappen igjen i starten av neste år. Nå beskriver Vindheim seg selv som frisk, og lysten på å komme tilbake i fullt arbeid er sterk. Siden i sommer har han hatt to morgenøkter i uken med ungdommer i Fana, men kontrakten hans med klubben gikk ut i starten av denne måneden.
– Hvordan ser du for deg fremtiden?
– Jeg ønsker meg tilbake som trener. Det er det ingen tvil om, og det er ingenting som tilsier at jeg ikke kan gjøre det. Hvor det blir er uavklart.
Vi reiser oss fra kafébordet og rusler ut i den skarpe novemberluften. Å gjøre slike dagligdagse ting er igjen blitt en selvfølge for Rune Vindheim. Men han vet godt at det er mye i livet som ikke er selvfølgelig.
– Jeg har tenkt mye på hvor ille det kunne ha gått. Jeg er svineheldig som overlevde. Det var veldig stor usikkerhet rundt hvordan jeg kom til å vaere da jeg våknet opp igjen fra koma. Men jeg har bevist i etterkant at jeg ikke var ferdig.
Jeg var så alvorlig skadet at sannsynligheten var liten for at jeg ville våkne og ha hodet med meg.
Rune Vindheim