Hvor blir det av damene?
De aller fleste minnesmerker over kvinner har fått en mindre aerefull plassering enn de mannlige.
eminnesmerker over historiske kvinner i det offentlige uterom i Norge.
Foranledningen var det forestående Stemmerettsjubileet i 2013, hvor vi antok at det ville bli reist et monument i hovedstaden. Ettersom det ikke finnes noe nasjonalt register over minnesmerker generelt, tenkte vi at vårt prosjekt kunne passe fint inn i en slik markering.
VI STILTE DET tilsynelatende enkle spørsmålet: Hvorfor er det så få minnesmerker over kvinner i det offentlige rom i Norge? Seks år senere er resultatet boken «Fast Plass – norske kvinner på sokkel» og et register som skal overleveres Kvinnemuseet på Kongsvinger. Boken presenterer om lag 80 kvinner på sokkel fotografert i deres omgivelser, og artikler som tematiserer monumenter og kjønnsdimensjonen i det offentlige rom.
I 2013 BLE VI invitert til å presentere prosjektet hos 3,14 i Bergen. Det er tydelig at lite har skjedd på den kvinnelige sokkelfronten siden den gang, og det er derfor gledelig at det gjøres en innsats for å hedre Torborg Nedreaas. Det er også positivt at det organiseres feministiske byvandringer som kan sette kvinnene på kartet, for også her er kvinners usynlighet påfallende.
Hvor mange veier, plasser og bygninger er oppkalt etter kvinner? Og det er viktig med slike bevissthetsfremmende tiltak, for selv monumenter går i glemmeboken. Det er et paradoks at minnesmerker generelt, som utgjør en del av vår visuelle hverdag, er både synlige og usynlige. Vi ser dem, men likevel ikke. Vi stopper sjelden opp for å reflektere over en statue eller et monument.
fremmer Torill Wistner et ønske om å hedre Nedreaas i form av en bronsestatue i helfigur, men sier det er få kunstnere i dag som jobber i dette formatet. (I vårt prosjekt fant vi kun ett abstrakt monument – Kitty Kielland i Stavanger fra 1989). Et poeng, som også frontes av Sigrun Åsebø, er at samtidens kunstuttrykk kan vaere vel så relevante idet forholdet mellom hedret person, uttrykk og plassering kan utforskes på nye måter.
Og mens vi snakker om plassering: De aller fleste minnesmerker over kvinner har fått en mindre aerefull plassering enn de mannlige. Eller er det slik at de beste plassene er tatt, ettersom de fleste minnesmerker over kvinner er reist etter 1950?
Hvorfor er det så få minnesmerker over kvinner i det offentlige rom i Norge?
DET KOM IKKE noe stemmerettsmonument i hovedstaden i 2013, heller ikke i ettertid. At det ikke var plass foran Stortinget kan ikke ha vaert noe godt argument, for samme år ble det vedtatt at Christian Frederik skulle hedres i Grunnlovsjubileet 2014, sammen med de andre mennene som allerede har fast plass der.
Selv om han var viktig for demokratiet i Norge, er det samtidig paradoksalt at Gina Krog, den store ideologen i kampen for allmenn stemmerett, minnes kun med en byste på graven.
KEEP UP the good work, Bergen!