Mange somaliske foreldre føler seg maktesløse
Jeg lurer på hva slags foreldre som tillater at barna deres blir mishandlet.
gjenspeiler den somaliske majoriteten i Norge. Somaliske foreldre er som alle andre foreldre, de vil det beste for sine barn. I de fleste tilfeller reiser dessuten en av foreldre med barnet – de sender det ikke til Somalia alene.
VI SOMALIERE KOMMER fra en kultur hvor hele samfunnet er med på å oppdra barn, og barna er det aller viktigste i det somaliske samfunn. Barn skal vaere lovlydige, lydhøre og respektfulle overfor foreldre og andre, saerlig eldre.
Dette kan høres rart ut for dem som ikke kjenner til kulturen. Men jeg kan forsikre om at dette ikke er vondt ment, men et ønske om å få et barn som kan vaere til nytte for foreldrene etter hvert som de vokser til. Årsaken er at familie er det eneste sikkerhetsnettet somaliere har, på linje med at det er staten som er sikkerhetsnettet for de svake, eldre og syke i Norge. Barn ses på som en livsforsikring. Det er barna som skal ta vare på foreldrene den dagen de ikke klarer seg selv.
SÅ KOMMER VI TIL NORGE hvor kulturen er annerledes, hvor barn har ganske mye frihet til å kunne uttrykke sine meninger. Oppdragelsesmetoden er annerledes, og det finnes statlig barnevern som kan overta omsorgen til barn hvis foreldrene svikter og ikke lever etter lover og regler.
Men tross alt er det mange somaliske foreldre som klarer å omstille seg og prøver å finne gode alternativer. En mor sa til meg at «ingen foreldre smiler når de slår barnet sitt, men dette er den eneste måten de kjenner til for å få disiplinert barnet. Når de får et annet alternativ, vil de slutte med å slå ungene sine».
PROBLEMET ER AT IKKE alle klarer å omstille seg, og mange somaliske foreldre (og fra andre kulturer) føler seg maktesløse. Det største problemet er at barn føler at de kan mer om systemet enn foreldre, og de truer foreldrene, for eksempel med barnevernet. Da oppstår det et dilemma. Foreldrene tenker: Skal jeg sette hardt mot hardt og kanskje miste barnet, eller skal jeg gi fra meg makten og statusen og heller beholde «et vanskelig barn».
Det veldig tungt å svelge for mange foreldre at barnet ikke adlyder dem, og noen velger å «redde» barnet ved å sende det til Somalia. Hensikten er ikke å påføre barnet skade, men målet er moralsk gjenreisning. Foreldrene håper at de oppnår dette når barnet laerer seg den somaliske kulturen og språket.
Selvtilliten må bygges opp hos foreldrene, og de må få redskaper som de kan bruke i barneoppdragelsen.
Familie er det eneste sikkerhetsnettet somaliere har. Barn ses på som en livsforsikring.
JEG MENER IKKE AT DETTE er en unnskyldning for at barn blir sendt til utlandet og blir mishandlet, men vi må vaere realistiske og prøve å finne gode løsninger.
Norske myndigheter sier at de vil komme med motreaksjoner. Jeg mener det er svaert viktig å vise at man ikke tolererer slik mishandling av barn og unge. Jeg vet ikke hva slags tiltak myndighetene vil komme med, men jeg vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid. JEG HAR INGEN PROBLEMER med å forstå hvis norske myndigheter klart og tydelig sier at det ikke er lov å sende barn til Somalia. Men det kan bli problematisk dersom man ikke setter inn gode nok tiltak som virkelig kan løse problemene. Jeg frykter at mange foreldre ikke tør å utøve foreldreansvar fordi de frykter at de kan miste barna. Det kan føre til at noen unge slutter seg til kriminelle miljøer.
Selvtilliten må bygges opp hos for-