Frode Bjerkestrand
personer skal så fullføre arbeidet med å plassere inn fagfolkene.
SOM REGEL er det alltid sunt med diskusjoner om hvordan skattepenger fordeles i samfunnet, også i kulturlivet. Spesielt der det kan vaere diskusjoner om habilitet og tette bindinger.
Norsk kunstfelt, fra forfattere til billedkunstnere, er ingen stor yrkesgruppe. Det er desto viktigere at det ikke hefter mistanker om kameraderi og trynefaktor i stipendkomiteens arbeid. Så langt har det ikke kommet anklager eller avsløringer om den slags tuskhandel.
TVERT IMOT er stipendsystemet sett på som en garantist for at norske kulturprodukter holder høy standard, og ikke er nedsyltet i kommers og billig pynt.
Stipendene har blant annet fått mye av aeren for at norsk barne-, ungdoms- og voksenlitteratur holder høyt internasjonalt nivå.
Det er uforståelig at statsråden har valgt å drive gjennom en så prinsipielt viktig og sensitiv sak, uten å kommunisere grundig og lenge med kunstfeltet først.
Her er det viktig innvendinger. For eksempel: Hvem skal sikre at de fem i den statlige überkomiteen har integriteten i behold? Hva er kriteriene for å velge dem ut? Skal Helleland gjøre det selv? Høres ikke betryggende ut.
ISTEDEN SERVERTE
Helleland
lite inviterende uttalelser, som denne kronikk i Adresseavisen:
«Jeg vil gjøre kunst og kultur enda viktigere for flere. Da må vi lytte til de stemmene som aldri kommer til uttrykk, ikke bare akademisk snobberi som bidrar til å skape avstand og mindre engasjement blant folk i hele landet.»
i en