En pris etter Alfred Nobels hjerte
Årets fredspris er også en manifestering av Nobelkomiteens politiske uavhengighet.
Professor emeritus i sosialmedisin, UiB Nobels testamente. Konkret begrunner komiteen tildelingen slik: «(ICAN) ... får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitaere konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.»
ICAN HAR GITT et avgjørende bidrag til at mange stater, internasjonale organisasjoner og andre aktører har erkjent at det finnes en universell humanitaer begrunnelse for å forby atomvåpen, også for stater som ikke har disse våpnene. Sammen med den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og en kjernegruppe av stater – ikke minst Norge under Stoltenberg 2-regjeringen – har ICAN vaert en avgjørende kraft for å endre den politiske diskursen om atomvåpen fra å handle om sikkerhetspolitiske argumenter til å ta de humanitaere argumentene på alvor.
ICAN har saerlig arbeidet for å få nedrustningsdebatten til å ta utgangspunkt i den katastrofale humanitaere trusselen som atomvåpen utgjør, ved å sette søkelys på deres unike ødeleggelseskapasitet. En enkelt atombombe kan umiddelbart drepe hundretusener av mennesker og skade like mange. Skadeomfanget vil bli så enormt at intet land har beredskap for å komme de rammede til unnsetning. Kjernefysiske våpen skiller ikke mellom sivile og militaere mål, faktisk er de nettopp laget for å ramme byer og sivilbefolkninger. Følgelig vil atomvåpenangrep ramme medisinsk infrastruktur og ytterligere gjøre hjelpetiltak umulige.
UT OVER DE umiddelbare lokale skadevirkningene som følge av intens varme, radioaktiv stråling, trykkbølge og vindstormer kommer utbredte og langvarige helseskader som konsekvens av radioaktiv forurensning av omgivelsene. Overlevere av Hiroshima- og Nagasakibombene dør fortsatt hyppigere av kreft og andre kroniske sykdommer.
I tillegg kommer de globale økologiske forstyrrelsene. Nyere klimaforskning viser at selv en begrenset atomkrig vil gi langsiktige klimatiske forstyrrelser som kan medføre sultedød for milliarder av mennesker. En omfattende atomkrig vil kunne gjøre ende på den menneskelige sivilisasjon.
Davaerende utenriksminister Jonas Gahr Støre tok i 2012 initiativ til den første internasjonale konferansen om de humanitaere konsekvenser av atomvåpen. Konferansen fant sted i Oslo i mars 2013, og ble innledningen på en serie tilsvarende konferanser som belyste dette temaet fra ulike perspektiv, og som samlet økende oppslutning for det humanitaere initiativet blant verdens land. ICAN var hovedsamarbeidspartner på vegne av sivilsamfunnet på alle tre konferansene, og spilte en viktig og konstruktiv rolle i å forberede arbeidet for et folkerettslig forbud mot atomvåpen.
har ICAN oppfordret ikke-atomvåpenstater til å ta større ansvar for nedrustningsprosesser. Sammen med en bred koalisjon av humanitaere og ikke-statlige aktører har ICAN fremmet ulike konkrete handlingsalternativer der ikke-atomvåpenstater kunne lede an og dermed legge et økt press på atomvåpenstatene om å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser. Gjennom aktiv deltakelse i internasjonale møter saerlig knyttet til ikkespredningsavtalen og førstekomiteen i FNs hovedforsamling, har ICAN spilt en konstruktiv rolle som mediator og tilrettelegger for nye initiativ.
Nyere klimaforskning viser at selv en begrenset atomkrig vil gi langsiktige klimatiske forstyrrelser som kan medføre sultedød for milliarder av mennesker.
Dette arbeidet førte til at FN i 2016 opprettet en arbeidsgruppe for nye veier i atomnedrustningsarbeidet (OEWG) som anbefalte at det ble startet forhandlinger om en traktat for et forbud mot atomvåpen. Etter vedtak i FNs hovedforsamling ble disse forhandlingene gjennomført første halvår 2017, og 7. juli stemte 122 av statene for den fremforhandlede avtaleteksten. Bare ett land (Nederland) stemte imot. Norge deltok ikke i disse forhandlingene og statsminister Solberg har gjort det klart at Norge, i likhet med andre NATO-land, ikke vil signere denne avtalen.
FORBUDSAVTALEN forplikter tilsluttede stater til ikke å utvikle, teste, produsere, anskaffe eller lagre atomvåpen. Den forbyr bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Den delegitimerer altså atommaktene og deres alliertes avskrekkingspolitikk med grunnlag i våpnenes uakseptable virkninger. Avtalen stigmatiserer atomvåpen og de statene som baserer sin sikkerhet på disse våpnene. Den legger ytterligere press på atommaktene til å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen fra 1970.
Solberg-regjeringen har motarbeidet forbudsavtalen og feilaktig fremstilt den som en oppskrift for ensidig nedrustning og en trussel mot ikkespredningsavtalen. Nobelkomiteen er åpenbart ikke enig med regjeringen i dette. Dermed er årets fredspris også en manifestering av Nobelkomiteens politiske uavhengighet.