Mye vann vil gå tapt for BKK
Økt nedbør vil gi økt kraftproduksjon, men i år med mye regnvaer og lite snø vil mye vann gå tapt for kraftprodusentene, viser ny klimarapport for BKK-kraftverkene. Bildet viser Askjellsdalsvatnet i Vaksdal, som er regulert for Evanger-kraftverket.
Våtere og varmere klima vil øke BKKs kraftproduksjon. Det er bare ett problem: Veldig mye vann må i fremtiden slippes forbi kraftverkene.
Det er én av hovedkonklusjonene i en ny rapport om virkningen av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon.
Mindre utnyttelsesgrad
Studien som offentliggjøres mandag, er laget av Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) og tar for seg utviklingen frem mot slutten av dette århundret.
Økningen i såkalte flomtap blir større enn veksten i kraftproduksjon i tiårene frem mot år 2100. Dermed vil en mindre andel av nedbøren bli utnyttet til kraftproduksjon. Den såkalte utnyttelsesgraden i BKK-kraftverkene på Vestlandet vil derfor samlet sett gå ned.
Store endringer
Vestlendingene må belage seg på mer styrtregn og høyere snøgrense i fremtiden.
Årsnedbøren i Hordaland er beregnet å øke med rundt 15 prosent mot slutten av dette århundret, mens temperaturøkningen er anslått til fire grader hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme takt som i dag. Disse scenarioene stammer fra rapporten «Klima i Norge 2100».
BKK-produksjonen er fordelt på 28 kraftverk, med i underkant av 50 magasiner. Selskapet står for fem prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge.
Fremtidens kraftproduksjon vil gjennomgå store endringer på grunn av klimaendringer, fremgår det av rapporten.
Økt vinterproduksjon
Mer nedbør vil gi økt tilsig. I dag er tilsiget til de regulerte vassdragene størst under snøsmeltingen om våren.
Slik blir det ikke i fremtiden, og det blir faerre snøsmelteflommer.
I fremtiden blir tilsiget langt høyere om høsten og vinteren. Mot slutten av århundret vil vintertilsiget i våte år kunne bli nesten det dobbelte av i dag.
Produksjonsøkningen vil dermed bli størst i de kaldeste periodene på året.
– Det skulle vel bety lavere strømpriser i den årstiden vi bruker mest strøm?
– Utviklingen i strømprisen bestemmes mest av andre forhold, ikke minst prisnivået utenfor Norge. Økt utvekslingskapasitet gjennom nye kabler til utlandet vil forsterke denne trenden, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.
Konstituert konserndirektør Erik Spildo i BKK Produksjon tilføyer at det er vanskelig å spå om strømprisen mange tiår frem i tiden.
Høyere snøgrense
–Det er omtrent umulig å spå prisutviklingen i en så lang tidshorisont, saerlig fordi energisystemet blir grønnere og dominert av fornybare kilder som vind, vann og sol. Utnyttelse av vannkraften vil vaere ett av Norges fremste konkurransefortrinn i fremtiden, sier Spildo.
Han fremhever at klimaendringene vil stille store krav til planlegging av vannkraftproduksjonen. Høyere snøgrense og mer regn også høyt til fjells vil påvirke tilsiget til kraftmagasinene.
Snøgrensen vil i snitt flytte seg 140 meter oppover når temperaturen
Energisystemet blir grønnere og dominert av fornybare kilder som vind, vann og sol. Erik Spildo i BKK Produksjon, konstituert konserndirektør