Nederst på rangstigen
Det er vanskelig å skjule hva man sitter inne for, men det gjør også ting mye enklere. Jeg vil ikke risikere juling.
Bergen fengsel
KLOKKEN VAR HALV ÅTTE en fredagsmorgen da svensk politi sparket inn døren min og fire politimenn dro meg ut av sengen og la meg i bakken. De brøt armene mine bak ryggen min og la meg i håndjern.
Jeg ble fraktet til politihuset i byen og satt en uke på glattcelle før jeg ble overført til Norge. Det er fire år siden nå. Jeg har sittet i tre fengsler: Oslo, Bodø og nå Bergen.
BERGEN FENGSEL har seks avdelinger totalt, A, B, C, M, D og Osterøy. Jeg var heldig som ble flyttet til avdeling M med en gang. M-en står for motivasjon. Og det er det avdelingen handler om. Psykologer og programmer skal hjelpe med å forebygge ny kriminalitet. M har to seksjoner, M øst og M vest. Øst er hovedsaklig for voldsdømte, vest er fullt og helt for sedelighetsdømte. Det vil si seksualforbrytere. Jeg er en av dem.
AVDELING M HAR et program som kalles SOTP (Sex offenders treatment program). Det har hjulpet meg mye. Det er bevist at en høy andel av deltakerne aldri begår nye straffbare handlinger . I DE TIDLIGERE fengslene jeg har sittet, har jeg vaert forsiktig med å fortelle hva jeg sitter for. Jeg føler meg faktisk heldig som aldri har fått juling. I de fleste innsattes øyne sitter jeg for det verst tenkelige. Jeg ble automatisk stemplet som pedofil, selv om sedelighet omfatter mye mer enn overgrep mot barn.
Fengselesoppholdet har preget meg følelsesmessig. Hvis folk vet hva du sitter for, går du i konstant frykt for å bli banket opp av de voldelige gruppene her. Angst er en del av hverdagen.
DET ER VANSKELIG å skjule hva man sitter for, men det gjør også ting mye enklere. Jeg vil ikke bli fryst ut, risikere juling og sitte mye for meg selv med tankene mine. Du tenker kanskje: Hvorfor sier du ikke fra om du blir truet? Men man tyster aldri i fengsel. DE SOM TROR vi har det lett i fengsel, tar grundig feil. Fengsel er for å si det på godt norsk, et rent helvete. Krenkelsen av å bli strippet naken hver gang du har vaert ute i permisjon, er noe av det mest nedverdigende jeg har opplevd. Jeg husker jeg så en kjendis på TV en gang som ble spurt om det var noe mer hun ville oppleve i livet. Jeg glemmer aldri svaret hennes: «Jeg har lyst til å oppleve å sitte i fengsel. Bare for å vite hvordan det er». Så lo hun. Jeg kunne gitt henne en ørefik. Ingen med en viss form for intelligens vil ønske å sitte i fengsel.
Med tilgang til data og andre ting - vil jeg klare å ikke begå nye straffbare handlinger?