Feststemning på Koengen
Kunsten å underholde, i et nøtteskall.
kjenner ingen grenser. Ei heller selvironien.
Et stunt med refrengene til Bon Jovi, Bee Gees, a-ha og diverse andre 90-tallshelter er selvfølgelig bare tull og tøys. Selv om Koengen synes det er morsomt å synge med. Det ville vaert fullstendig malplassert på enhver rockekonsert, men på en Robbie Williams-konsert virker det helt selvfølgelig og naturlig.
DET SPARES ALDRI på konfekten. Mindre enn tyve minutter ut i konserten har vi allerede fått litt pyro, flammer og hvit konfetti sprøytet ut over Koengen så det ser som det nettopp har snødd.
«Milennium», med sine innslag av John Barrys tema fra James Bond-filmen «You Only Live Twice», er like perfekt som på plate. Her er det ikke noe rusk i maskineriet.
Tid for enda mer publikumsfrieri. En jente helt foran blir invitert opp på scenen og får synge med på den gamle Frank og Nancy Sinatraslageren «Something Stupid». Hun får en maske foran halve ansiktet og det er selvfølgelig ikke hun som synger. Men morsomt er det, og hun får selvfølgelig også ta en selfie med Robbie til slutt.
ROBBIE WILLIAMS ER nok bedre som balladesanger enn rapper, og «Rudebox» blir bare et småkjedelig mellomspill. Da låter «Kids» atskillig bedre, og den kvinnelige vokalisten som synger refrengene som i sin tilhørte Kylie Minogue, gjør virkelig en imponerende jobb.
Den gamle Neil Diamondshiten «Sweet Caroline» blir fremført av ingen ringere enn faren til Robbie, med hovedpersonen selv sittende i sofaen og se på. Pappa Williams får kanskje den største applausen til nå.
«Feel» får på nytt fart i allsangen, før «Rock D.J.» avslutter det ordinaere settet.
«SHE’S THE ONE» SOM første ekstranummer dediseres til Norge og det norske publikumet. Det høljer ned som aldri tidligere denne kvelden, men publikum på Koengen synger likevel det første verset på «Angel» a cappella–helt alene med bare Robbie som forsanger. Her er det bare å bøye seg i regnet. Mens lasere og fyrverkeriet glitrer over Bergenhus.
«Singing In The Rain» som neste låt står riktignok ikke på settlisten, men virker helt naturlig vaerforholdene tatt i betraktning. Og Frank Sinatras «My Way» avslutter det hele.
Slik skal det gjøres når du skal underholde 23.000 mennesker.