Drømmefabrikken
Young Dreams’ comeback er til å drømme seg bort i. Men pass deg for marerittene.
YOUNG DREAMS skulle erobre verden, i hvert fall hvis man skulle tro norsk musikkbransje. Det var kanskje en i overkant stor bør å legge på skuldrene til et så ferskt band med så unge musikere, men er det noe musikkbransjen elsker, så er det historien om et stjerneskudd.
Det skadet heller ikke at Young Dreams og primus motor Matias Tellez på nesten mystisk vis klarte å bygge bro mellom barokk, mørk og dyster Beach Boys-estetikk og moderne, dansbar indierock à la Vampire Weekend. Debutalbumet «Between Places» (2012) sikret bandet en Spellemannpris, de viktige konsertene kom på rekke og rad – og så ble det stille. Tellez fikk kyssesyken og ble satt ut i flere år.
MATIAS TELLEZ fortsatte å jobbe, men det tok tid. Den første nye singelen, «Of the City» kom ikke før i 2016. BTs anmelder Alisa Larsen var fra seg av begeistring og kalte den «eventyrlig god», men vet du hva? Det var ikke plass til den på albumet. Ikke er den savnet heller; «Waves 2 You» har nemlig ikke tid til å se seg tilbake.
DET ER VANSKELIG å komme utenom navn som Brian Wilson, Phil Spector, Paul McCartney og George Martin når man snakker om Young Dreams. Dette er stor, kompleks og mektig musikk, skrevet for et band i studio.
Hør bare på «Demolition»; den starter som en enkel danselåt før den endrer karakter fullstendig etter bare 20 sekunder. Lydbildet er rikt og kompakt, lastet med vellydende vibrasjoner. Drøye 26 sekunder etter det igjen har Tellez på nesten umerkelig vis koblet de to visjonene sammen igjen, før det hele bygges opp med et vell av programmeringsteknikker, gitarer og synth. Men det stopper ikke der: Med over minuttet igjen lar Young Dreams låten bryte fullstendig sammen og forvrenges til det
Young Dreams
«Waves 2 You» Pop/rock, Blanca Records