Nostalgisk og lett humoristisk tilbakeblikk på Sovjets romfart

Med dette har russerne fått sin egen versjon av «Apollo 13».

FILMEN SKILDRER sovjetinnbyggernes selvforståelse, der individet var underordnet staten og kollektivet, men balanserer den med små stikk mot et hierarkisk system som kunne vaere dødelig.

Det kommer saerlig til syne i skildringen av Boris Chertok, en av romprogrammets frontfigurer. Nydelig spilt av Vladimir Ilin tar han de snarveiene han finner nødvendig å ta rundt gitte ordrer, og blir med det et stillfarent, men bestemt symbol på individualisme og selvstendig tankegang.

REGISSØR DIMITRY KIESLEV henter omtrent like mye fra tradisjonell hollywoodsk dramaturgi som fra tradisjonell russisk filmkunst.

Det gir en film som er både pompøs og romantisk, men også strålende vakker, saerlig i skildringen av Leonovs svimlende ferd ut i rommet, dinglende mellom en isblå, opplyst jord og et mørkt, men stjernestrødd himmelhvelv.

MED DAGENS ØYNE fremstår 1960-tallets teknologi antikvarisk. Desto mer underholdende – og imponerende – er det å se den i funksjon; saerlig når det drypper inn informasjon om at deler av systemet faktisk var antikvarisk den gang.

KIESLEV STREKKER både spenningen og filmen i det lengste.

Den hadde tjent på et noe strammere grep. Men som tidskoloritt og historiefortelling bør den appellere til mange, også dem som ikke er spesielt interessert i romfart.

ANMELDT AV BRITT SØRENSEN