Mye bra kunst på Haukeland sykehus
I over 100 år har sykehuset gjort en flott innsats i å behandle pasienter. Men hvordan behandler de kunsten og utsmykningen sin
når det kommer til variasjon. Alt fra stensilkunst, treverk, malerier, trykk, skulpturer, forseggjorte og pent innrammede barnetegninger, til mosaikk, utskjaeringer og lyskunst. Noe av utsmykningen er kjøpt inn, mye er kommet som gaver og noe har pasienter laget selv.
STORE DELER AV sykehuset er utsmykket. Og godt er det, fordi de få områdene som er blottet for estetikk, oppleves som kalde og deprimerende.
For meg virker det som om kunsten på sykehus har én hovedfunksjon: Som en distraksjon fra lidelsen, angsten, ubehaget og usikkerheten som kan finnes på et sykehus. Kunsten oppleves som snill mot øyet, som en passe behagelig påminnelse om at livet er mer enn sykdom.
DET MEST IMPONERENDE er utsmykningen på den nye barne- og ungdomsklinikken. Her er det satset på en litt mer livlig, fjong og høykvalitets samtidskunst. For å nevne noen: verket «Color Cloud» (2017) laget av Miriam Sleeman og Thomas Sloan. Et iøynefallende og lysende veggpanel i ulike farger som endrer seg etter dagslys og sesong.
Eller serien «Perler» (2017) laget av Mari Røysamb og Ole Rosèn. Serien er satt sammen av fire blanke og runde skulpturer som ligner overdimensjonerte perler.
DET ER MYE POSITIVT å si om sykehusets utsmykning, med godbiter her og der som bidrar til å løfte standarden. Men det er også ting ved den som er kritikkverdig. Først og fremst vedlikehold. Haukeland universitetssykehus er riktignok et sykehus, så det er på sin plass at pasienter og ansatte blir prioritert i budsjettet. Men når en først velger å satse på kunst, bør en også regne inn vedlikehold i budsjettet.
MYE AV KUNSTEN utendørs og oppover i etasjene i sentralblokken er preget av slitasje. Noe av kunsten virker rett og slett glemt. Som for eksempel verket «Rullesteinstranden» laget av Steinar Christensen og Svein Rønning. Det består av armeringsjern, betong og rullestein og er todelt.
Første del ligger ved busstoppet på nordsiden av sykehuset, andre del står ved oppkjørselen på sørsiden. Delen ved nordsiden er svaert nedtagget og er skadet av boss og ugress. Dette er faktisk det mest skadede kunstverket jeg har sett.
DET ER OGSÅ KRITIKKVERDIG at en ordentlig registreringsprosess ikke ser ut til å ha vaert prioritert før de siste fire årene.
Hadde det ikke vaert for utsmykningen ved nye barne- og ungdomsklinikken, noen fine verk i uteområdet og i kreftavdelingen, og satsingen på å få en god oversikt på plass, hadde Haukeland universitetssjukehus’ utsmykning vaert stusslig.