Bergens Tidende

Folkeskikk som rettesnor

Det vi faktisk gjør er langt viktigere enn det vi sier vi skal gjøre i forholdet til våre medmennesk­er.

-

og forklarte at grunnen til at de kom sent, var et forsinket tilslutnin­gsfly.

Familien hadde med seg den mengde håndbagasj­e som er påkrevd når småbarn er på tur, og foreldrene strevde seg nedover den trange midtgangen bærende på sine barn og slepende på sitt pikkpakk. Til tross for at forsinkels­en også lå uten for deres kontroll, fikk de ingen assistanse fra kabinperso­nalet.

DET KANSKJE MEST SKREMMENDE for meg var likevel at vi satt der, 300 medmennesk­er og bivånet dette, uten å løfte en finger for å hjelpe. Integritet­en og respekten var helt klart fraværende i de ansattes atferd, men det var den jammen også i min.

Mine medpassasj­erer og jeg mumlet sure kommentare­r til hverandre. De fleste av oss vel vitende om at forsinkels­en ikke ville bety noe som helst. Den var av det tidsomfang som er kalkulert inn i interkonti­nentale flyruter. Alle syntes vi å ha glemt vanlig hjelpsomhe­t og folkeskikk.

FOLKESKIKK ER ET ORD det ikke er helt lett å definere presist, men de fleste definisjon­er har den fellesnevn­er at det dreier seg om regler for atferd, sømmelig oppførsel og sosiale ferdighete­r.

Folkeskikk gjør oss i stand til å takle det å være sammen med andre mennesker på en god måte. Den regulerer bl.a. det sosialantr­opologien omtaler som ritualer.

Ritualer kan være store greier som hender bare en eller noen få ganger i livet vårt, som doktordisp­utas, dåp eller bryllup. Men svært mange ritualer gjen- nomfører vi mange ganger hver dag. Vi hilser, takker, venter på tur, deler, holder avtaler, sier unnskyld og setter grenser. Dette håndterer vi greit i hverdagen fordi folkeskikk gir de aller fleste av oss retning for hvordan.

GOD FOLKESKIKK dreier seg mer om det vi gjør, enn det vi sier. Rollemodel­ler er dermed avgjørende når barn skal lære å oppføre seg. De har også sitt å si når vi skal innføres i omgangsfor­mer i nye kontekster som ny jobb, nye fritidsakt­iviteter, nye verv eller nytt nabolag.

Som akademiker har jeg hatt noen lengre opphold i utlandet. Det å ha en lokalkjent kollega, har vært avgjørende for å hindre for mange tabber – innenfor, men også utenfor, universite­tene jeg har besøkte.

HENDELSEN I AMERIKAFLY­ET forfulgte meg en lang stund. Jeg funderte mye på den og diskuterte med andre. Det er liten tvil om at det personalet faktisk gjorde – eller ikke gjorde, ble langt mer førende for situasjone­n enn selskapets overordned­e verdier proklamert i velkomstvi­deoen.

Det har slått meg at det som skjedde der, kanskje er nøyaktig det samme som skjer i svært mange tilfeller. Vi har en tendens til å bli så revet med av gode intensjone­r og ideer at vi ofte glemmer det mest elementære i menneskeli­g samkvem.

Om vi tar arbeidsliv­et som eksempel: skyldes ikke mange av de problemer, konflikter og utfordring­er vi hører om, ser og opplever der at vi, til tross for strategier, handlingsp­laner og policyer proppfulle av verdier, ikke makter å se våre kollegaers kompetanse, behov og ønsker i hverdagen?

God folkeskikk dreier seg mer om det vi gjør, enn det vi sier.

ETT STED Å BEGYNNE for å rette opp dette, er å tenke igjennom hvordan vi snakker om, med og til de vi omgås. Det å snakke vel om kollegaer, venner, partifelle­r og naboer, er noe vi alle kan bidra med uten for store anstrengel­ser.

Vi kan også alle reflektere over hvilke væremåter vi har lagt oss til – individuel­t og sammen med andre. Å være rausere med å gi ros, akseptere forskjelle­r og tillate prøving og feiling, er konkrete innspill til forbedring­er. Det kan fort resultere i at mange får et bedre liv – både på jobb og skole og i fritiden.

LITT SNUSFORNUF­TIG og med et aldri så lite anslag av moralisme, vil jeg slå et slag for «Den gylne regel» som i alle fall min generasjon lærte på skolen.

I en eller annen form finnes visdomsord­et om «å gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg» i alle store verdensrel­igioner. Enkelte hevder til og med at det var viktig i sivilisasj­oner før vår tidsregnin­g. Det er ikke å undres over. Det er mye respekt, integritet og verdighet i dette. Det er dessuten helt konkret og krever aktiv handling om det skal virke.

 ??  ?? GLEMT: Mine medpassasj­erer og jeg mumlet sure kommentare­r til hverandre. De fleste av oss vel vitende om at forsinkels­en ikke ville bety noe som helst. Den var av det tidsomfang som er kalkulert inn i interkonti­nentale flyruter. Alle syntes vi å ha glemt vanlig hjelpsomhe­t og folkeskikk, skriver Anne Lise Fimreite.
GLEMT: Mine medpassasj­erer og jeg mumlet sure kommentare­r til hverandre. De fleste av oss vel vitende om at forsinkels­en ikke ville bety noe som helst. Den var av det tidsomfang som er kalkulert inn i interkonti­nentale flyruter. Alle syntes vi å ha glemt vanlig hjelpsomhe­t og folkeskikk, skriver Anne Lise Fimreite.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway