Folkeskikk som rettesnor
Det vi faktisk gjør er langt viktigere enn det vi sier vi skal gjøre i forholdet til våre medmennesker.
og forklarte at grunnen til at de kom sent, var et forsinket tilslutningsfly.
Familien hadde med seg den mengde håndbagasje som er påkrevd når småbarn er på tur, og foreldrene strevde seg nedover den trange midtgangen bærende på sine barn og slepende på sitt pikkpakk. Til tross for at forsinkelsen også lå uten for deres kontroll, fikk de ingen assistanse fra kabinpersonalet.
DET KANSKJE MEST SKREMMENDE for meg var likevel at vi satt der, 300 medmennesker og bivånet dette, uten å løfte en finger for å hjelpe. Integriteten og respekten var helt klart fraværende i de ansattes atferd, men det var den jammen også i min.
Mine medpassasjerer og jeg mumlet sure kommentarer til hverandre. De fleste av oss vel vitende om at forsinkelsen ikke ville bety noe som helst. Den var av det tidsomfang som er kalkulert inn i interkontinentale flyruter. Alle syntes vi å ha glemt vanlig hjelpsomhet og folkeskikk.
FOLKESKIKK ER ET ORD det ikke er helt lett å definere presist, men de fleste definisjoner har den fellesnevner at det dreier seg om regler for atferd, sømmelig oppførsel og sosiale ferdigheter.
Folkeskikk gjør oss i stand til å takle det å være sammen med andre mennesker på en god måte. Den regulerer bl.a. det sosialantropologien omtaler som ritualer.
Ritualer kan være store greier som hender bare en eller noen få ganger i livet vårt, som doktordisputas, dåp eller bryllup. Men svært mange ritualer gjen- nomfører vi mange ganger hver dag. Vi hilser, takker, venter på tur, deler, holder avtaler, sier unnskyld og setter grenser. Dette håndterer vi greit i hverdagen fordi folkeskikk gir de aller fleste av oss retning for hvordan.
GOD FOLKESKIKK dreier seg mer om det vi gjør, enn det vi sier. Rollemodeller er dermed avgjørende når barn skal lære å oppføre seg. De har også sitt å si når vi skal innføres i omgangsformer i nye kontekster som ny jobb, nye fritidsaktiviteter, nye verv eller nytt nabolag.
Som akademiker har jeg hatt noen lengre opphold i utlandet. Det å ha en lokalkjent kollega, har vært avgjørende for å hindre for mange tabber – innenfor, men også utenfor, universitetene jeg har besøkte.
HENDELSEN I AMERIKAFLYET forfulgte meg en lang stund. Jeg funderte mye på den og diskuterte med andre. Det er liten tvil om at det personalet faktisk gjorde – eller ikke gjorde, ble langt mer førende for situasjonen enn selskapets overordnede verdier proklamert i velkomstvideoen.
Det har slått meg at det som skjedde der, kanskje er nøyaktig det samme som skjer i svært mange tilfeller. Vi har en tendens til å bli så revet med av gode intensjoner og ideer at vi ofte glemmer det mest elementære i menneskelig samkvem.
Om vi tar arbeidslivet som eksempel: skyldes ikke mange av de problemer, konflikter og utfordringer vi hører om, ser og opplever der at vi, til tross for strategier, handlingsplaner og policyer proppfulle av verdier, ikke makter å se våre kollegaers kompetanse, behov og ønsker i hverdagen?
God folkeskikk dreier seg mer om det vi gjør, enn det vi sier.
ETT STED Å BEGYNNE for å rette opp dette, er å tenke igjennom hvordan vi snakker om, med og til de vi omgås. Det å snakke vel om kollegaer, venner, partifeller og naboer, er noe vi alle kan bidra med uten for store anstrengelser.
Vi kan også alle reflektere over hvilke væremåter vi har lagt oss til – individuelt og sammen med andre. Å være rausere med å gi ros, akseptere forskjeller og tillate prøving og feiling, er konkrete innspill til forbedringer. Det kan fort resultere i at mange får et bedre liv – både på jobb og skole og i fritiden.
LITT SNUSFORNUFTIG og med et aldri så lite anslag av moralisme, vil jeg slå et slag for «Den gylne regel» som i alle fall min generasjon lærte på skolen.
I en eller annen form finnes visdomsordet om «å gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg» i alle store verdensreligioner. Enkelte hevder til og med at det var viktig i sivilisasjoner før vår tidsregning. Det er ikke å undres over. Det er mye respekt, integritet og verdighet i dette. Det er dessuten helt konkret og krever aktiv handling om det skal virke.