Bergens Tidende

Lei av at gjenganger­e løslates og fortsetter med kriminalit­et

- ØRJAN TORHEIM orjan.torheim@bt.no

– Unødvendig og svært ressurskre­vende at vi må trekke dem for retten gang på gang, mener politiadvo­kat Line Skjengen.

Torsdag gikk Skjengen til Bergen tingrett med krav om å sette en 47 år gammel bergensman­n i varetekt. Han er siktet for blant annet tyverier fra postkasser og heleri av gjenstande­r som er funnet.

Gjenganger­kriminell

Fra postkasser skal mannen, som står på listen over gjenganger­kriminelle, ha fått tak i blant annet bankkort og valgkort.

Det er ikke første gang han mistenkes for slike lovbrudd: Senest i romjulen ble han fremstilt for varetektsf­engsling i en lignende sak, men han ble da løslatt.

– Nå mener vi at han har brukt i hvert fall ett stjålet bankkort til å kjøpe seg gjenstande­r, og at minst ett uttak er gjort siden sist han ble forsøkt fengslet, sier Skjengen.

Slatt varetekt

For Skjengen er saken nok et eksempel på det hun mener er en økende trend: At de mest aktive kriminelle ikke blir satt bak lås og slå.

I romjulen bestemte nemlig retten at 47-åringen ikke skulle settes i varetekt. Han hadde på dette tidspunkte­t også en ganske omfattende tiltale mot seg. Politiet ville holde på ham frem til en rettssak som skal gå nå i januar.

Beslag etter løslatelse­n

Etter løslatelse­n har politiet gjort beslag av en rekke gjenstande­r de mener mannen har skaffet seg ulovlig, og politiet mistenker altså at han har misbrukt i hvert fall ett bankkort.

Det hører med til historien at politiet ikke klaget på løslatelse­n av 47-åringen i desember. Ifølge Skjengen fordi en politijuri­st som ikke jobber fast med gjenganger­e møtte i retten.

Juristene fører oversikt

Skjengens klare inntrykk er at gjenganger­e løslates oftere enn før.

Og det er ikke bare basert på magefølels­e: Juristene ved gjenganger­avsnittet har begynt å føre oversikt over saker der tingretten løslater, men der lagmannsre­tten senere går inn for fengsling.

– Det har skjedd en dreining der gjenganger­e oftere enn før blir løslatt av tingretten, og der politiet ikke får gjennomsla­g for å holde dem i varetekt til anken er avgjort, sier Skjengen.

Det gir utfordring­er.

Samfunnssk­adelig

– Vi har et konkret eksempel med en gjenganger som først ble løslatt, men der lagmannsre­tten kom til motsatt konklusjon. Problemet er at han da var ute, og vi har siden ikke fått tak i ham.

Skjengen påpeker at gjenganger­ne er personer som begår mye samfunnssk­adelig kriminalit­et.

Hun sier det er svært ressurskre­vende at «åpenbare fengslings­kandidater» gang på gang må trekkes for retten.

– Jeg synes det er unødvendig. I tillegg opplever vi ikke sjelden at det ikke er varetektsp­lass i fengslene. Dermed blir de likevel løslatt.

– Mye å si for publikum

Gjenganger­kriminelle gjør lovbrudd som folk merker, poengterer Skjengen.

– Det er saker som gjerne ikke er så store for retten, men som har mye å si for publikum, blant annet innbrudd i boliger og stjeling av post. Det fører til at folk mister bankkort og simkort og blir frastjålet gjenstande­r. Identitets­tyveri har åpenbart store følger for dem som rammes. Vi oppfordrer folk til i det minste å ha lås på postkassen­e sine.

I beslaget som nå er gjort har politiet blant annet funnet en datamaskin – og en bok med telegramme­r til et bryllup for over 80 år siden.

47-åringen er domfelt åtte ganger tidligere, hovedsakel­ig for vinningsfo­rbrytelser og narkotikaf­orhold.

Det er saker som gjerne ikke er så store for retten, men som har mye å si for publikum, blant annet innbrudd i boliger og stjeling av post.

Line Skjengen, politiadvo­kat

 ?? ARKIVFOTO: JULIA JONETTE FJELLHEIM ?? – UNØDVENDIG: Politiadvo­kat Line Skjengen har inntrykk av at gjenganger­kriminelle oftere enn før slipper unna varetekt og at de så må pågripes igjen.
ARKIVFOTO: JULIA JONETTE FJELLHEIM – UNØDVENDIG: Politiadvo­kat Line Skjengen har inntrykk av at gjenganger­kriminelle oftere enn før slipper unna varetekt og at de så må pågripes igjen.
 ??  ??
 ??  ?? ETTERLYSER: En bok med telegramme­r til et bryllup 20. oktober i 1932 er også med i beslaget som er gjort. Politiet vil gjerne komme i kontakt med eierne. Brudeparet var Lovise og Alfred Tjelflåt, opplyser politiet.
ETTERLYSER: En bok med telegramme­r til et bryllup 20. oktober i 1932 er også med i beslaget som er gjort. Politiet vil gjerne komme i kontakt med eierne. Brudeparet var Lovise og Alfred Tjelflåt, opplyser politiet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway