Behandling av lakselus

Det har vært en kraftig nedgang i bruken av de fleste legemidler og kjemikalier mot lakselus de to siste årene, men Fiskeridirektoratet mener forbruket fortsatt er altfor høyt.

Nedgangen i forbruket av slike medikamenter skyldes ikke at lakselus er blitt mindre resistente (motstandsdyktige) mot legemidler, men at andre metoder som rensefisk og spyling med vann er blitt mye mer vanlig.

Siden lakselus er et krepsdyr, kan medikamentene som dreper den også påvirke andre krepsdyr, alt fra små reker til krabber og hummer.

Det finnes to hovedtyper av medikamenter:

Midler som tilsettes fôret. Disse midlene, som flubenzuroner, skilles ut gjennom urin og fiskeskitt. Påvist i bunnsedimenter mer enn et halvt år etter lusebehandling. Krepsdyr kan være særlig sårbare for disse stoffene, som kan gi høy dødelighet og misdannelser.

Stoffer som brukes i badebehandling av fisken: Stoffer som deltametrin og cybermetrin er mest giftig i denne gruppen, der også azametifos inngår. Bruk av hydrogenperoksid i lusebehandlingen er blitt mer vanlig de siste årene. Dette stoffet løser seg fort opp i vann.

Badebehandling foregår enten i merdene der man bruker en presenning rundt og slipper avfallsvannet ut etter endt behandling, alternativt bruker man brønnbåt der avfallsvannet slippes rett ut i sjøen etter avlusingen.