– Oppdrettsnæringen har for høyt svinn
Tøffe avlusingsmetoder er en forklaring på at mye laks dør oppdrettsmerdene.
Statssekretær Roy Angelvik kaller den høye dødeligheten i norske oppdrettsmerder for «forferdelig».
– Næringen har for høyt svinn. Det er et forferdelig høyt, utbrøt statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet på Aqkva-konferansen i Bergen torsdag.
Havbrukskonferansen som gjennom en årrekke er blitt avholdt på Stord, ble i år av kapasitetsgrunner flyttet til Bergen. Med nesten 600 påmeldt er Aqkva blitt landets allerede største konferanse for oppdrettsnæringen.
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at hele 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016. Det et gir et svinn på rundt 20 prosent, som ikke er blitt lavere det siste året.
Ikke minst er det bruk av hardhendte avlusningsmetoder som gjør at så mye laks ikke overlever tiden i oppdrettsmerdene.
– Det er dyrt
Spesielt det siste året er det meldt om høye dødelighetstall ved bruk av såkalt Thermolicer, og når laksen pumpes om bord i brønnbåter og avluses med varmt vann, og deretter sendes tilbake i merdene.
Statssekretæren selv hadde ingen formening om hvorfor så mye laks dør i merdene, men mente næringen selv må ta problemene med største alvor.
– Lakselus, sykdom og svinn koster penger. Det er dyrt. Den beste økonomien er i forebygging og fiskevelferd, sa Anglevik.
Færre rapporterte rømninger
Den hyggelige nyheten fra Fiskeridirektoratet torsdag var at tallet på registrerte rømninger fra oppdrettsanleggene nå er på vei ned.
Det er oppdretteren selv som skal rapportere rømming. I fjor ble 9964 rømte laks registrert. Tallet for 2016 var 127.876 rømte laks.
Verre var det med kveiteoppdrett, der hele 50.000 oppdrettsfisk på i gjennomsnitt 1,5 kilo i fjor rømte fra et anlegg på Bømlo.
Avdelingsdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet var glad for nedgangen, men påpekte at antall «rømningsepisoder» fremdeles var høy.
– Det kan bety at oppdretterne er blitt flinkere til å rapportere også episoder der det har vært mistanke om rømming, påpekte han.
Ikke alle melder fra
– Tallene bygger på egenrapportering fra oppdretterne selv. Stoler du på at tallet er så lavt i fjor som er oppgitt?
– Ja. Det jobbes nå godt for å hindre rømming, med bedre rutiner og sporing av rømt fisk. Vi håper den positive trenden fortsetter i år, sier Lie.
Men han vedgår at det er rømninger som ikke blir rapportert. I romjulen fikk Fiskeridirektoratet melding fra fritidsfiskere om fangst av 40 oppdrettslaks ved Skogsvåg i Sund kommune.
Direktoratet har spurt oppdretterne i området, men har ikke funnet ut hvor den rømte fisken kommer fra.
– Publikum er flinke til å gi beskjed om de ser oppdrettslaks eller selv får oppdrettslaks i garnet, påpeker Lie.
Beiteområder for advokater
Veksten i norsk oppdrettsproduksjon kommer nå i stor grad gjennom tildeling av nye konsesjoner – såkalte utviklingstillatelser. For å få disse konsesjonene må oppdretterne dokumentere et nytt konsept for oppdrettsanlegg der fisken kan produseres på en ny og mer miljøriktig måte.
Ifølge Lie er statusen nå at det er gitt fem tilsagn til slike konsesjoner, 25 avslag, mens 67 søknader nå ligger i bunken til behandling.
Mange oppdrettere er opptatt av at behandlingen av sakene tar for lang tid. Fiskeridirektoratet påpekte at avslag som regel påklages – oftest med advokathjelp.
Statssekretær Roy Angelvik hadde da allerede stilt spørsmål ved de mange advokatene som nå tilbyr sine tjenester til opp- dretterne. Angelvik hadde talt opp 26 advokater til stede på oppdrettskonferansen.
Fiskedirektoratet var godt kjent med advokatbruken.
– I disse sakenen er klager ikke unntaket, men regelen. Utviklingstillatelser er blitt vekstnæring for advokatbransjen, kommenterte avdelingsdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet.
Han påpekte at store økonomiske verdier er i spill og mange oppdrettere er utålmodige etter at akkurat deres søknad skal behandles.
– Vi er opptatt av at alle skal behandles likt i prosessen, og at den skal være åpen. Vi forsøker å øke tempoet, og gjør det vi kan for å klare det, sa Lie.