Fortjener hver eneste pris hun får
I «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» krystes tragikomikk, sorg og sinne sammen på elskelig vis.
«Three Billboards Outside Ebbing, Missouri»
Regi: Martin McDonagh Drama/komedie, Storbritannia/ USA
15 år, 1 time 55 minutter
FOR Å GÅ RETT på konklusjonen: Du skal ikke undervurdere en rasende, middelaldrende kvinne. Aldri.
Skjønt, rasende er kanskje ikke helt dekkende for Mildred Hayes’ sinnstilstand. Det er snarere snakk om en tærende sorg. For syv måneder siden ble tenåringsdatteren hennes brutalt voldtatt og drept.
MILDREDS ØYNE gjør ikke politiet nok for å finne gjerningsmannen. Så hun leier tre reklameskilt på den øde veistrekningen der ugjerningen skjedde, og bruker dem til å stille politisjef Willoughby (Woody Harrelson) offentlig til veggs.
Det faller innbyggerne i den lille byen tungt for brystet. Willoughby er en elsket mann. Han er også dødssyk.
IMILDRED KUNNE IKKE bry seg mindre om bysbarnas reaksjoner.
Hun er en kvinne med lite å tape annet enn sønnen Robbies tynnslitte lojalitet, og intet annet å vinne enn rettferdighet for datteren. Hun gjør det hun synes hun må.
KUNNE NOEN ANDRE enn Frances McDormand spilt denne slitne, seige, helt vanlige og helt ekstraordinære kvinnen? Nei.
McDormands usminkede, kjeledresskledde gestaltning er som en trykkoker, der besluttsomheten bobler under lokket og damp slipper ut i form av bitre, bitende replikker.
Samtidig er hun mer enn det vi umiddelbart ser.
ER WILLOUGHBY den unnasluntreren Mildred anklager ham for å være? Nei, han er snarere enn mann som gjør så godt han kan og lite kan gjøre.
Handlekraften er det politibetjent Dixon som besitter. Problemet er bare at han er en stokk dum dust.