Bitcoin er en fiasko
En pengeenhet skal oppfylle tre krav. Bitcoin feiler på alle.
Professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Oslo og Akershus
Likevel, dette må nok betegnes som stabilt om vi sammenligner med bitcoin som har steget 1300 prosent mot norske kroner i 2017. I motsetning til norske kroner, mangler bitcoin en sentralbank som arbeider for å stabilisere valutaen.
I PRAKSIS KAN bitcoin ikke brukes som betalingsmiddel. Ja, vi har sett hvordan vi kan kjøpe en kopp kaffe, betale et hotellrom eller en taxi med bitcoin – i teorien. Med bitcoin tar det i hvert fall ti minutter for å få verifisert en transaksjon, men det kan også ta dager. Til sammenligning fikser Vipps dette umiddelbart. Mens bitcoin i prinsippet er gebyrfri må du betale alt fra fire dollar og oppover for at transaksjonen skal bli prioritert av dem som «miner» bitcoin, altså de som kobler transaksjonene til blokkjeden.
Til sammenligning er betalingstransaksjoner i vanlige valutaer stort sett gebyrfrie for kunden. Mens kredittkortselskapene kan håndtere mange tusen transaksjoner per sekund, har bitcoin en begrensning på syv transaksjoner.
Selv om nye varianter av valutaen er mer skalerbar, setter blokkjedeteknologien begrensninger.
OM DU KJØPTE EN bitcoin i 2010 ville du betalt 50 øre, i dag er den verd mer enn hundre tusen kroner.
Som spekulasjonsobjekt har den absolutt innfridd – hittil!
Men ingen vil anbefale deg å sette sparepengene eller pensjonen i bitcoin. Vi ser at bitcoin også feiler for verdioppbevaring. Siden bitcoin ikke kan brukes til noe nyttig, bør vi også sette spørsmålstegn ved bitcoin som et langsiktig spekulasjonsobjekt. TEKNOLOGIEN BAK bitcoin er genial. Der alle andre pengeenheter og betalingsformer krever at disse blir utstedt og driftet av organisasjoner vi stoler på, som nasjonalstater og banker, kan hvem som helst drifte bitcoin.
Det vesentlige er at vi ikke engang trenger å stole på aktørene. Dette får en til med «mining», en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden og så starter lange og tunge beregninger for å verifisere det hele. Det blir som å legge puslespill med millioner av biter – krevende å legge, men enkelt å verifisere. Den som først når målet blir betalt i bitcoin.
DE TUNGE BEREGNINGENE, at det er vanskelig å «mine», er en vesentlig komponent for blokkjedeteknologien. Ulempen er at datamaskinene krever dramatisk mye energi. Nå er det blitt hevdet at det også er en miljøbelastning å utvinne gull.
Men der utvinning av edle metaller har en historie på mange tusen år, bør vi kreve at nye teknologier er mer bærekraftige.
Det paradoksale er at valutahåndtering og betaling er operasjoner som er ideelle for datamaskiner, som kan utføres med et minimum av ressurser. Nets og Bankaxept har ingen problemer med å håndtere mer enn hundre millioner korttransaksjoner i måneden før jul.
Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier.
SOM EN PENGEENHET er bitcoin åpenbart en fiasko. Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier. I tillegg er det «unødvendige» energiforbruket ødeleggende.
I dag benyttes 32 TWh i året for å «mine» bitcoin, et strømforbruk på høyde med Danmark og en fjerdedel av vårt eget. Selv om nye kryptovalutaer kan operere mer effektivt, vil de aldri kunne konkurrere med de tradisjonelle betalingstjenestene i ressursforbruk.
Bitcoin er en radikal, banebrytende, kreativ og spennende pengeenhet, men også en fiasko. Slik er det dessverre ofte når de gode ideene møter den praktiske virkeligheten.