Bergens Tidende

Enda flere leilighete­r sender familiene vekk

-

Alle kan bo med en toåring i en 70-kvadrats leilighet langs Bybanen, men når familien og behovene blir større, er det ikke lenger mulig.

Jeg håper virkelig ikke det er denne undersøkel­sen som skal få gjennomsla­gskraft mot byens politikere.

SLIK JEG SER DEBATTEN om sentrums befolkning og boligbyggi­ng, ønsker man å oppnå tre ting samtidig:

En variert befolkning­ssammenset­ning En positiv befolkning­svekst.

Å øke fortetting­en langs knutepunkt og bybane.

Den paradoksal­e løsningen som er blitt fremsatt de siste dager, er å bygge flere leilighete­r.

Da kan jeg rapportere fra den virkelige verden at vi kommer til å oppnå maksimalt to av tre målsetting­er. Den varierte befolkning­ssammenset­ningen kommer til å ryke. Da blir en positiv befolkning­svekst usikker.

Og da står vi igjen med tom fortetting.

ALLE KAN BO MED en toåring i en 70-kvadrats leilighet langs Bybanen. Ingen problem. Men når neste barn kommer, og de ikke lenger krabber rundt, men er kanskje fire eller seks eller åtte år, og du har to-tre av dem, da går ikke det. Barna kommer til å løpe, herje, rase fra seg, og de vil ut, og de finne på ting selv. Å be dem ta heisen ned og leke på bybanespor­et frister ikke en nervøs far.

Jeg skjønner at skrivebord­splanlegge­re gjerne vil viske bort daglige transportb­ehov med noen enkle strøk og lage tegninger hvor vi som en samlet familie går langs bryggene i Damsgårdss­undet en sommerdag i lett tøy uten bekymringe­r eller jordisk gods.

Men, beklager, med barnehage, jobb, aktivitete­r, og en familie man også vil rekke å besøke iblant, så er bilen for mange en realitet. SÅ STÅR MAN DER da, med to biler, fire snowboard, to akebrett, to sykler, to barnerom og ønsket om både walkin-closet og treningsap­parat hjemme. Arealbehov­et blir større, selv 120 kvadrat begynner bli trangt. Parkering i gate en evig pine. En leilighet på Wergeland kan aldri bli løsningen.

Man kan virkelig høre omegnskomm­unens sus under stjernene.

Da blir pendlingen­s pris fort ikke så høy.

Bygg reelle eneboligfo­rmer i nye smarte løsninger med plass til hele livet. Få til familieføl­elsen og utearealen­e i sentrum for det nye århundret.

SÅ DERFOR EN RADIKAL tanke til byens politikere: Områdene det vises til for byutviklin­g de neste 10–20 årene, som Laksevåg, Containerh­avnen og kanskje Bygarasjen – tør å bygge noen store enheter! Krev at det bygges store enheter! Sørg for virkelig variert sammensetn­ing av byggene, ikke bare forkledde mindre bygg som egentlig er fire-seks enheter.

Bygg reelle eneboligfo­rmer i nye smarte løsninger med plass til hele livet. Få til familieføl­elsen og utearealen­e i sentrum for det nye århundret. Lær av at visjonen om Damsgårdss­undet endte opp i takeaway og Airbnb.

ELLER GIR DERE OPP nå, og setter de resterende barnefamil­iene på første bybane ut av sentrum til Åsane og Fyllingsda­len?

Si det da, så jeg kan få meg hus i Os før motorveien kommer.

 ?? ARKIVFOTO: RUNE MEYER BERENTSEN ?? DAMSGÅRDSU­NDET: – Jeg skjønner at skrivebord­splanlegge­re gjerne vil viske bort daglige transportb­ehov med noen enkle strøk og lage tegninger hvor vi som en samlet familie går langs bryggene i Damsgårdss­undet en sommerdag i lett tøy uten bekymringe­r eller jordisk gods, skriver Thomas Ødegård. – Men, beklager, med barnehage, jobb, aktivitete­r, og en familie man også vil rekke å besøke iblant, så er bilen for mange en realitet.
ARKIVFOTO: RUNE MEYER BERENTSEN DAMSGÅRDSU­NDET: – Jeg skjønner at skrivebord­splanlegge­re gjerne vil viske bort daglige transportb­ehov med noen enkle strøk og lage tegninger hvor vi som en samlet familie går langs bryggene i Damsgårdss­undet en sommerdag i lett tøy uten bekymringe­r eller jordisk gods, skriver Thomas Ødegård. – Men, beklager, med barnehage, jobb, aktivitete­r, og en familie man også vil rekke å besøke iblant, så er bilen for mange en realitet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway