Trigges av et år til med Johaug
Marit Bjørgen (37) jublet og gråt for sitt åttende OL-gull. Nå skal tidenes vinterolympier finne ut om hun har motivasjon til å fortsette.
–Jeg har ikke bestemt meg for om jeg fortsetter eller ikke, sa OLdronningen etter tremilsgullet som gjorde at hun dyttet Ole Einar Bjørndalen ned fra tronen som tidenes mestvinnende i vinterlekene.
Da 37-åringen dro for vindusgardinene på hotell Olive i morgentimene smilte Bjørgen til seg selv.
Skyfri himmel. Varmegrader. Klisterføre.
Det var drømmeforhold for Bjørgen, forhold som hun allerede før OL-start hadde et håp om å få på den avsluttende tremilen.
– Fordel meg, jeg pleier alltid å ha fantastiske ski på dette føret, tenkte Bjørgen noen timer før hun dro til skistadion. foran finske Krista Pärmäkoski.
De siste 150 meterne gikk hun med det norske flagget. Hun vinket og hilste til publikum. Og etter målgang kom seierstårene.
Det var en vakker avslutning på et praktfullt OL for Norge.
Men da det hele var over, lurte vi alle på om det var det siste vi så av henne i et mesterskap.
De neste ukene og månedene skal Bjørgen kjenne på om hun har ork og motivasjon til å fortsette.
Vil vinne med Johaug
Noen timer etter triumfen innrømmet Bjørgen at hun trigges ved tanken på å vinne VM-medalje sammen med venninnen Therese Johaug, som har vaert utestengt fra siste VM og OL på grunn av dopingdommen.
– Det er klart, det er jo en motivasjon. Men skal jeg klare å gå sammen med Therese må det gjøres en vanvittig jobb. Da må man vaere motivert.
–Har Johaug bedt deg om å fortsette?
– Nei, jeg tror ikke hun har sagt det. Men Therese vet også hvor mye som kreves. Skal jeg ha en mulighet til å matche henne, må det gjøres en vanvittig jobb. Jeg må nok noen hakk opp. Hun blir tøff, svarte Bjørgen.
Hun ble rørt over Johaugs Instagram-hilsen etter at gullet var sikret. Bjørgen syntes det var sterkt å se ordene «Du har alltid vaert et forbilde for meg».
– Jeg snakket med henne i går og hun hadde virkelig troen på meg. Det ga motivasjon til meg. Jeg sa at jeg skulle tenke på henne der ute. Spesielt i starten, da jeg gikk mye alene i front, tenkte jeg at det hadde vaert godt å ha Therese der. Da kunne jeg fått hjelp av henne til å holde farten.
I telefonsamtalen snakket de om de tekniske oppgavene, at Bjørgen skulle forsøke å holde igjen litt i bakkene, og heller kjøre i de letteste partiene.
– Hvordan er det å avslutte på denne måten?
– Fantastisk! Det ble et kjempeløp, alt stemte. Det var mange følelser som kom de siste 100 meterne. Og ikke minst å få baere det norske flagget på avslutningsseremonien.
Har beholdt gleden
Ikke bare bar hun flagget. Bjørgen fikk også utdelt gullmedaljen foran rundt 40.000 tilskuere.
Deretter var det tilbake til kakefest på det norske hotellet, før kofferten ble pakket og hjemturen til Norge kunne starte.
– For å lykkes må du ha glede ved å drive med idrett. Jeg er så privilegert som får vaere med på et så bra lag, vi trives virkelig på tur.
I årene før Vancouver-OL hadde Bjørgen det tøft.
Men oppturene kom. Og da ble det også lettere å fortsette karrièren.
– Jeg har vaert veldig målbevisst. Og så har jeg hatt mye vilje. Det er kanskje derfor jeg klarte å komme tilbake etter at
Skal jeg ha en mulighet til å matche henne, må det gjøres en vanvittig jobb.
Marit Bjørgen om Therese Johaug
jeg fikk Marius. Jeg satte meg et mål og gjorde den jobben som krevdes. Jeg prioriterte det som måtte til.
Lagvenninne Ingvild Flugstad Østberg sier at langrenn aldri vil få oppleve en lignende person som Marit Bjørgen.
– Det er veldig hyggelig sagt av Ingvild. Vi er alle forskjellige. Det er fortsatt mange store idrettsutøvere. Jeg tror vi vil se mye mer stor idrett i fremtiden også.
–Du topper alle OL – statistikker, VM-statistikker og har vunnet flest verdenscupseire, men mister aldri sulten?
– Jeg føler at jeg fortsatt er Marit fra lille Rognes. Så lenge jeg konkurrerer legger jeg ting bak meg og ser fremover. Det er en bra egenskap å ha som idrettsutøver.
– Hvem er tidenes skiløper i dine øyne?
– Jeg liker ikke å sammenligne utøvere. Alle er store idrettsutøvere. Jeg føler ikke at jeg er noe bedre enn Ole Einar Bjørndalen eller Bjørn Daehlie.
største