Siv Jensen kan bestemme over SSB
Finansministeren kan avgjøre hva byrået skal gjøre, men ikke hvordan det skal gjøres.
Det skjer etter en høst og vinter med en opprivende strid mellom finansminister Siv Jensen og sjefen for Statistisk sentralbyrå (SSB) Christine Meyer.
Meyer hevdet at finansministeren ikke respekterte SSBs uavhengighet som statistikkprodusent, og at hun ble fjernet fordi hun var skeptisk til deler av statistikken om innvandring. Utvalget går rett inn i denne striden.
Aftenposten har fått tilgang til de sentrale delene av utvalgets rapport.
Faglig uavhengighet dreier seg ifølge utvalget først og fremst om «hvordan virksomhetene skal utføre sine oppgaver». Med klare ord sier utvalget at uavhengigheten ikke gjelder hvilke oppgaver SSB skal utføre.
Sagt på en annen måte og i forlengelsen av høstens strid: Hvis Finansdepartementet vil ha en spesiell statistikk om innvandring, skal SSB utføre jobben etter beste evne.
Striden endte med at Meyer trakk seg fra jobben i november i fjor. Jensen hadde rett før erklaert at hun ikke hadde tillit til henne. Konflikten ble utkjempet i det offentlige rom med uforsonlige ord.
SSB skal fortsatt forske
Omorganiseringen av forskningsavdelingen i SSB var den praktiske delen av striden mellom de to. Jensen hevder at Meyer omorganiserte for fort uten å vente på lovutvalget.
Lovutvalget går inn for at SSB fortsatt skal drive med forskning. Men det blir ikke fritt frem for SSB å forske på hva ledelsen og forskerne vil, hvis utvalgets anbefalinger blir satt ut i livet.
Utvalget trekker igjen opp grenser og skriver i sin rapport : «Forskningsaktiviteten bør avgrenses til problemstillinger som utnytter og understøtter byråets kjerneoppgaver – produksjon av offisiell statistikk og anvendte politikkanalyser.»
Utvalget forslår en egen forskrift om forskningen i SSB. Her kan kravene til forskerne skrives inn. Så vil fremtiden vise om «anvendte politikkanalyser» på norsk økonomi er tilstrekkelig for å komme inn i de beste tidsskriftene. Men det er heller ikke sikkert at dette blir videreført som et krav til dem.
Utvalget fraråder å gå over til den svenske modellen der anvendt forskning på økonomiske politikk blir lagt til en egen institusjon. Utvalget vil at forskning og statistikkproduksjon gjensidig skal gjøre hverandre bedre ved å vaere i samme hus med felles sjef.
Den omfattende forskningsaktiviteten er saeregen for SSB, sammenlignet med de fleste andre statistikkbyråene i verden.
Bedre datatilgang for andre
Når det gjelder SSBs plikt til å dele sine tall med andre, tar utvalget sterke formuleringer i bruk. Mellom linjene ligger det sterk kritikk av dagens praksis.
«Det er fullt mulig å gi vesentlig videre tilgang til data enn i dag, (...)», skriver utvalget i rapporten.
Utvalget utdyper dette med at saerlig forskningsinstitusjoner som har vist at de kan håndtere data på en sikker måte, bør få «lettere, enklere og billigere tilgang» til SSBs store datamengder.
I samme gate skriver utvalget at SSB-forskerne ikke skal ha «privilegert tilgang til byråets egne data». SSBs forskning og analyse skal ikke fortrenge forskning andre steder «i urimelig grad».
Vil ikke ha eget SSB-styre
Høstens strid mellom Finansdepartementet og SSB gikk direkte dem imellom, selv om SSB har et eget styre. Striden viste også at styringsdialogen for det aller meste hadde gått utenom styret.
Utvalget vil fjerne dagens ordning med et eget styre og heller etablere et råd som skal ha en «ombudsrolle» overfor SSB.
Utvalget støtter seg på et internasjonalt ekspertpanel som vurderte SSB i 2015. Ekspertene så på et eget styre som en begrensing i SSB-sjefens ansvar og faglige uavhengighet.