Acer-opprør i Hordaland Ap endte i et betinget ja
– Hvis ikke ledelsen lytter til grasrota, så bytter vi dere ut alle sammen!
Fylkesårsmøtet i Hordaland Arbeiderparti i helgen var preget av debatten rundt EUs energibyrå Acer og den såkalte energipakke 3.
Stortinget skal snart ta stilling til om Norge skal bli med i energisamarbeidet, noe som har skapt stor motstand, saerlig i fagbevegelsen og i kommuner med kraftkrevende industri.
Fredag vedtok LO i Hordaland enstemmig å be Ap si nei til Acer. De frykter at EUsamarbeidet vil gi høyere kraftpriser, og at Norge skal miste råderetten over egen vannkraft.
I Hordaland er det mange kommuner med industri som er avhengig av billig strøm – noe som lørdag var synlig i de mange forslagene om at årsmøtet skulle si nei til norsk tilknytning til Acer.
Til slutt endte det likevel med et betinget ja til Acer.
– Litt for betinget etter mitt syn, men til å leve med, tvitret byrådsleder Harald Schjelderup, som er tilhenger av Acer.
– I utakt med folket
Onsdag sa også landsstyret i Arbeiderpartiet et betinget ja til Energipakke 3 med 31 mot 16 stemmer.
Flere på årsmøtet refset partiledelsen og stortingsgruppen for å vaere i utakt med folket i denne saken.
– Nå driver de den samme skremselspropagandaen som før EU-valget i 1994, men det viste seg at vi klarte oss godt utenfor EU. Det vil vi gjøre utenfor Acer også. Nå må ledelsen og stortingsgruppen lytte til grasrota – hvis ikke bytter vi dere ut alle sammen! sa for eksempel Gisle Hesjedal fra Bjørnafjorden Ap (som er det nye navnet på Os og Fusa).
Også Ap-lagene i Kvam, Ullensvang, Voss, Stord og Osterøy hadde fremmet forslag om å si nei til Acer.
– Vi frykter at Acer-tilslutning vil føre til at vi «importerer» europeiske strømpriser, noe som vil kunne gjøre at vi mister en viktig konkurransefordel, argumenterte Kvam Ap, som blant annet har smelteverket Elkem Bjølvefossen i kommunen.
Skeptisk til kompromiss
Arbeiderpartiet har lagt frem åtte krav for å stemme ja til Acer i Stortinget.
– Hadde vi ikke fått gjennomslag for de åtte forutsetningene, hadde vi ikke sagt ja til å slutte oss til Energimarkedspakke 3, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Fri Fagbevegelse.
Blant forutsetningen er at det skal vaere nasjonal kontroll over vannkraftressursene, og minst to tredjedeler skal vaere offentlig eid. Dessuten skal norske myndigheter fortsatt bestemme alt som har med kraftsikkerhet å gjøre, og hvilke kabler som bygges til Europa. Statnett skal eie og drive alle utenlandskabler.
Venstre og Frp er enig i forutsetningene, og vil støtte dem.
– Men dette bør vaere bindende for alle regjeringer, i all fremtid. Vi må gå forsiktig frem, og bør vaere føre var i denne saken, sa Johannes Bysheim (Osterøy Ap).
Han ba stortingsgruppen utsette behandlingen av saken, inntil den har laert mer om konsekvensene.
– Dersom dette blir vedtatt, vil det svekke råderett og kontroll over vannkraften og norsk kraft- og industripolitikk, mente Voss Ap.
– Helt nødvendig
Men ikke alle er imot norsk tilknytning til Acer. AUF argumenterer for at dette er nødvendig for å få til det grønne skiftet i energipolitikken.
– Acer er helt nødvendig for å kunne klare engradersmålet (at temperaturen på jorden ikke skal øke med mer enn en grad i gjennomsnitt). Vi må vise solidaritet med Europa og bli med på dette, sa Ole Flåm Svendsen (AUF).
Ungdomspartiet argumenterte også med at Acer-tilknytning vil bidra til å stabilisere de store variasjonene i regelverk for energi i hver enkelt stat.
– Dette ville vaert til Norges fortjeneste da et stabilisert marked, hvor aktører har like rettigheter og vilkår, er langt mer forutsigbart. Vår deltakelse vil styrke vår konkurransedyktighet på energimarkedet i Europa, heter det i forslaget.
Også Bergen Ap, det klart største partilaget i fylket, er positiv til Acer.
– Vi mener at Norge bør ha en plass rundt bordet når regelverk og tekniske standarder utarbeides på et område hvor vi har nasjonale interesser å ivareta, argumenterte de.
PS: Marte Mjøs Persen, til daglig ordfører i Bergen, ble valgt som ny leder i Hordaland Ap søndag.
Nå driver de den samme skremselspropagandaen som før EU-valget i 1994, men det viste seg at vi klarte oss godt utenfor EU.
Gisle Hesjedal fra Bjørnafjorden Ap