Plastforbruket gikk markant ned
– Det er ikke det at kundene våre er gnitne. Men dette fikk dem til å tenke seg om, sier butikksjef Irene Rolland.
I løpet av 2018 må alle butikker begynne å ta betalt for plastposene. Det skjer etter pålegg fra EU. Joker-butikken i Sandviken har frem til i januar hatt gratis plastposer, men på grunn av direktivet begynte de å ta en krone pr. pose fra midten av januar. Da skjedde det ting.
I løpet av tre måneder har de levert ut 6000 faerre plastposer enn det de normalt har gjort i tilsvarende periode.
– Mange av kundene våre kommer i stedet med egne nett, eller de bruker plastposene flere ganger. Og det er ikke det at de er gnitne. Men dette fikk mange til å tenke seg om. Før vi innførte betalingen, var det også mange av kundene som hintet om at det var på tide at vi begynte å ta betalt, sier Irene Rolland.
Og dette er en trend mange andre butikker merker, ifølge Peter Sundt. Han er styreleder i Handelens miljøfond, som er under etablering.
– I Norge har vi vaert ganske passive på dette med plastposebruk. I andre land har folk vaert flinkere til å ty til alternativer. I 2014 brukte vi én milliard plastposer, men kjedene rapporterer nå at forbruket er på vei ned. Å ta betalt for posene fungerer, sier han.
50 øre til miljøtiltak
I forbindelse med EU-direktivet, bestemte handelsnaeringen seg i fjor høst for å opprette et miljøfond. Butikkene skal da betale inn 50 øre for hver plastbaerepose de selger. Pengene skal gå til ulike miljøtiltak som for eksempel holdningskampanjer for redusert posebruk, utviklingstiltak for økt gjenvinning og gjenbruk, og bistand til plastopprydning. Basert på dagens posebruk, vil det bety 400 millioner som kan brukes på miljøtiltak.
– Reduksjon av plast står veldig høyt på agendaen nå hos de fleste kjeder, også fordi kunder presser på og vil ha endringer, sier Sundt.
Stor effekt i Sverige
Fondet vil ikke legge seg borti hvor mye butikkene tar betalt for posene. Om noen legger på 50 øre på dagens pris, eller om prisen blir det samme.
– Handelens miljøfond samler handelen og naeringslivet om noen av de mest effektive tiltakene mot plastforsøpling. Vi oppfyller EUs direktiv om reduksjon av plastposer samtidig som vi får et målrettet miljøvirkemiddel mot plastforsøpling. Dette er miljøarbeid som virker, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke.
I dagligvarebutikker er kunder vant til at posene koster, mens i andre typer butikker har dette ikke vaert vanlig. Men nå må du også belage deg på å betale ekstra hvis du skal ha pose på klaerne du kjøper i en klesbutikk.
I Sverige innførte alle butikker betaling for plastbaereposer fra 1. juli i fjor. Enkelte kleskjeder, som for eksempel MQ, rapporterte om en halvering i antall plastposer i løpet av de første tre månedene, ifølge Naturskyddsföreningen. Til sammen ble det brukt 2,5 millioner faerre plastposer i Sverige i perioden juli-september.
Mindre plast på grønnsakene Også andre initiativ er blitt tatt for å få ned plastforbruket i dagligvarehandelen. Etter initiativ fra Kiwi og Norgesgruppen skal den store grossisten innen frukt og grønt – BAMA – gjøre store endringer i løpet av året. Blant annet skal plastskålen under avokadoene erstattes med skål i papp, og til sommeren skal jordbaerene komme i pappkurver, skriver E24.
Kiwi brukte over 1000 tonn plast i emballasjen for frukt og grønt i fjor. Nå skal de fjerne 200 tonn plast fra frukt- og grøntavdelingene innen utgangen av 2020.