Jemen blir bombet sønder og sammen
Livets mest grunnleggende nødvendigheter blir bombet sønder og sammen av de stridende partene i verdens verste humanitaere katastrofe.
Regntiden truer med å gjenstarte en koleraepidemi, og fredsforhandlingene har gått i stå i startgropen.
Vannstasjonen i Sehar-distriktet i Jemen er en sylinderformet plasttank med tydelige blå og grønne logoer fra nødhjelpsorganisasjonene Unicef og Oxfam. Denne tanken utgjorde den eneste tilgangen på rent vann for 7500 mennesker i et av landets mest krigsherjede områder i nord. Etter et luftangrep i april var tanken totalt ødelagt.
– Angrep mot vannkilder, skoler og klinikker er dessverre blitt en normal del av konflikten, forteller Bismarck Swangin, som arbeider ved Unicefs kontor i Jemens hovedstad, Sana’a.
Han sukker i telefonrøret i det han forteller oss det. Tidligere rammet luftangrepene primaert militaere anlegg, men verken legekontorer, klinikker, skoler, hjem eller sykehus er nå sikre, i det Jemen går inn i sitt tredje år med krig.
– Sett fra vårt perspektiv finnes det ingen unnskyldning for at militaere operasjoner finner sted rundt sivil infrastruktur, tilføyer Bismarck Swangin.
Frykt for epidemi
I Jemen mangler 16 millioner mennesker rent vann, og de 7500 jemenittene i Sehar-distriktet er nå blant disse.
Det innebaerer at disse menneskene er langt mindre motstandsdyktige overfor bakterier som kan finnes i stillestående vannkilder andre steder enn vannstasjonene. Slike urene vannkilder blir det mer fristende å forsyne seg fra i tiden fremover, ettersom mai er den første måneden av regntiden i landet.
– I de siste ukene har det regnet en smule, og i mai i fjor ble gatene helt fylt med vann. Folk blir fristet til å vaske ting i vannet, barna leker i det, og familier som ikke har adgang til rent vann kan føle seg fristet til å samle regnvann. Det kan se rent ut, men det kan også vaere forurenset, sier Bismarck Swangin.
Nødhjelpsorganisasjoner frykter at den kommende regntiden vil gjenopplive koleraepidemien som ellers har kommet noenlunde under kontroll etter at den i slutten av 2017 hadde smittet en million mennesker. De få byene som rent faktisk har kloakksystemer er ødelagte av krigen som tok fart i 2015, og uten avløp flyter kloakkvannet over med regnvannet. Det er det perfekte miljøet for kolerabakterier.
Frontene i Jemen står mellom houthi-stammen i nordvest og den sittende president Abdrabbuh Mansur Hadi i sør. Det er imidlertid en forenklet versjon av det. For på begge sider av frontlinjer foregår det maktkamper som blokkerer en fredsprosess. Og begge sider mottar internasjonal støtte – houthiene fra Iran og president Hadi fra en koalisjon av arabiske og afrikanske land, ledet an av Saudi-Arabia.
1100 dager med bomber
Krigen er fortsatt intens, og nå har det foregått bombardementer i over 1100 dager i strekk. I slutten av april traff en av bombene et bryllup, og drepte både bruden og 20 bryllupsgjester, deriblant flere barn.
Det er også dager hvor det er vanskelig å få de lokale medarbeiderne ved Unicefs kontor til å bli på jobb, ettersom deres familier ofte ringer for å panisk fortelle at det er deres del av byen som er under bombardement. Kollegaene deres må forsøke å overbevise dem om at det er tryggest å vente til angrepet er over før man går inn i området.
Det offisielle tallet på døde er på omtrent 10.000 mennesker. Det er imidlertid et konservativt estimat som kun teller de omkomne som de gjenvaerende sykehusene rapporterer inn. I mars anslo Unicef at ett barn dør hvert tiende minutt i Jemen av sykdommer som enkelt kan forebygges. Redd Barna anslår
at 50.000 jemenittiske barn mistet livet i fjor.
– I slutten av 2016 var den største frykten den direkte trusselen fra volden, men nå er det de indirekte konsekvensene av konflikten som skremmer mest, sier Bismarck Swangin.
– For øyeblikket holder FN bare folk i live ved å forsørge dem med mat. Men humanitaer hjelp kan ikke utfylle en hel befolknings behov, tilføyer han.
I hovedstaden lever folk på brød og bønner, men også her begynner det å bli lite å ta av, forteller Bismarck Swangin. På morgenen ser han grupper av mennesker som står i kø foran restaurantene for å få restene etter betalende gjesters frokost. Utenfor Sana’a sitter kvinner midt på veien med sine barn, og forsøker å tigge fra biler i begge retninger.
– Det er ting man ikke har sett i Jemen tidligere, og det sier noe om hvor desperat situasjonen har blitt i løpet av de siste månedene, sier han.
Fredsforhandlinger
I starten av april samlet FN inn over 15 milliarder kroner til nødhjelp i Jemen, men det mangler fortsatt finansiering til rundt en tredjedel av innsatsen man trenger. Norge bidro med 170 millioner kroner, og Danmark med 87 millioner danske kroner, tilsvarende rundt 114 millioner i norske kroner.
Det mest påtrengende behovet i Jemen er imidlertid en løsning mellom de stridende partene. FN har forsøkt å fungere som megler mellom partene, men houthi-stammen som kontrollerer det nordøstlige Jemen har ikke tillit til representanten for verdenssamfunnet.
I slutten av 2016 var den største frykten den direkte trusselen fra volden, men nå er det de indirekte konsekvensene av konflikten som skremmer mest Bismarck Swangin