Frøy Gudbrandsen

Før var det vanskelig å se forskjell på Ap og Høyre. Det neste kan bli at det er vanskelig å se forskjell på Ap og Frp.

PARTILEDER SIV JENSEN (FRP) har begynt å snakke om sosial dumping. Ap vil ha mottak i Afrika og stille tøffere krav til dem som vil hente ektefelle til Norge.

Man kan bli forvirret av mindre. Det er ikke så rart at partiene minner mer om hverandre, når de konkurrerer om de samme velgerne. Hvis politikere i begge partiene ser de samme problemene i det norske samfunnet, kan de fort ende opp med å finne de samme svarene.

Ap er i gang med et nødvendig arbeid for å finne ny migrasjonspolitikk. Forslagene som kommer ut av det, må ikke sables ned fordi de minner for mye om noe Frp har sagt før. Er det gode forslag, bør de omfavnes. Om det er ett felt der vi bør stille oss åpne for både nye og gamle ideer, er det nettopp på innvandringsfeltet. Debatten forsures lett av mistanker om at motivene ikke er de beste.

LIKEVEL ER DET NOE SPESIELT som skjer nå. Før har den restriktive fløyen i Ap vaert dempet, muligens fordi de har hatt kontroll. Tilhengerne av en mer liberal politikk har vaert høylytte.

Nå er bildet snudd.

Mannen Ap har valgt til innvandringspolitisk talsperson, har trolig fått flere medieoppslag på et halvt år enn alle sine forgjengere til sammen. Masud Gharahkhani har sittet på Stortinget siden oktober, men har gjort seg mer bemerket enn de fleste i stortingsgruppen så langt i år.

Ofte er det bare forslag han kommer med, sine egne tanker om hva som bør bli Aps politikk. Men han er offisiell talsperson for innvandringsfeltet. Det han sier, er ikke løst snakk. Det er meningen at vi skal lytte til det han sier, og hans budskap er Ap sitt.

Derfor minner Aps kommunikasjon i innvandringssaker nå mer og mer om Frps gode gamle strategi med doble budskap. Frp har en nøktern, moderat partiledelse, men sørger for å ha løse kanoner som forteller velgerne hva partiet egentlig mener.

GHARAHKHANI forteller velgerne at Ap vil hjelpe flyktningene der de er, på mottak i Afrika. Støre har for lengst slått fast at han ikke tror på den ideen.

Gharahkhani mener vi tar «maten ut av munnen på barn i flyktningleirer for å fø på norske asyladvokater». Støre brukte halve valgkampen på å kritisere Frp for deres retorikk.

Når det virker som om Ap bedriver dobbeltkommunikasjon, er det først og fremst fordi Støre har vaert så stille. Ny innvandringspolitikk skal også først vedtas på neste landsmøte. Men man lurer jo litt på hva han mener.

Ap er utvilsomt i ferd med å flytte egen politikk. Eller flytte grenser, om du vil.

Gharahkhani er sendt ut for å berede grunnen for å bevege innvandringspolitikken i mer restriktiv retning. Det har sosialdemokratene gjort i Danmark, der deres partileder Mette Frederiksen får Sylvi Listhaug til å fremstå som en Knut Arild Hareide. Det har sosialdemokratene gjort i Sverige, der det nå er langt vanskeligere for flyktninger å få familiegjenforening enn i Norge.

DET LIGGER I KORTENE at det samme vil skje i Norge, og Gharahkhanis utspill peker ut det som blir Aps nye retning. Ja, det er vanskelig å se for seg Støre i en rolle som Mette Frederiksen har tatt i Danmark, der hun snakker tydelig om at ikkevestlig innvandring er den største utfordringen landet har. Inshallah, kan vi kanskje si.

I Ap er det et vanvittig spenn, mellom de innvandringsliberale og mer innvandringskritiske. Asylopprørene MEN DET ER IKKE bare snakk om at Ap følger etter Frp, de skyver også Jensen ut på identitetspolitikkens sidelinje, der det stort sett finnes saker som nei til bønnerop fra moskeer og nei til burka.

Frp kommer aldri til å gi opp innvandringssaken, men Ap tar opp kampen om den. Det skjer altså samtidig som Jensen flytter troppene inn i Aps gamle territorier, som arbeidsliv og velferdsstat.

Fremover får vi muligens se noen likhetstrekk mellom de gamle erkefiendene, som ingen av dem noen gang vil innrømme at de deler.