Bergens Tidende

REGNBUEDAG­ENE

-

HOMOKAMPEN utspiller seg på så mange arenaer. En av dem er et lite konditori i Lakewood, Colorado. I 2012 gikk David Mullins og Charlie Craig til Masterpiec­e Cakeshop. De turde neppe å gå hånd i hånd i «the hate state», men det var likevel en slags markering av homofil kjaerlighe­t som fant sted. De to mennene skulle bestille kake til bryllupet sitt.

Da konditoren Jack Phillips forsto hvordan ting hang sammen, nektet han å bake. Det var i strid med hans religiøse overbevisn­ing å konstruere et monument over slik syndig kjaerlighe­t.

Denne uken fikk bakeren medhold i amerikansk høyesteret­t.

Dommen er ikke akkurat noen kakefest for skeives rettighete­r. Men den er heller ikke så reaksjonae­r og homofob som resultatet skulle tilsi.

DET SIER EN DEL NÅR noe så banalt som en bryllupska­ke blir advokatmat, og et lite konditori blir åsted for bitter og emosjonell kulturkrig.

Mullins og Craig følte seg åpenbart diskrimine­rt, og klaget til borgerrett­skommisjon­en i Colorado. Bakeren påberopte seg både religionsf­rihet og nyere tids flittigst brukte våpen: selveste ytringsfri­heten.

Rettssalsd­ramaet som fulgte kunne tvunget dommerne i Supreme Court til å stille to digre og uforsonlig­e størrelser opp mot hverandre. Men dommere foretrekke­r ofte å snike seg over gjerdet der det er lavest.

I STEDET FOR Å BALE med betente verdispørs­mål, avgjorde dommerne saken på et snevert grunnlag. Flertallet (7–2) angrep saksbehand­lingen i Colorado Civil Rights Commission.

«Religion er blitt brukt til å rettferdig­gjøre all slags diskrimine­ring gjennom historien, enten det er slaveri eller Holocaust», skrev kommisjone­n – som sant er.

Supreme Court mente det var over streken, og at behandling­en bar preg av «klar og utillateli­g fiendtligh­et mot den ektefølte religiøse overbevisn­ing som motiverte bakerens protest».

Dermed kunne domstolen løse saken uten å ta stilling til om kakebaking egentlig er en ytring, og hva som skal veie tyngst av homofiles rettighete­r og religiøs overbevisn­ing.

AKSEPT FOR ULIKE former for kjaerlighe­t burde ikke vaere et spørsmål om juss, men om respekt, anstendigh­et og toleranse. Slik er det ikke.

Når steile fronter kolliderer, tvinges domstolene til å trekke grenser. De siste årene har det betente spørsmålet om likekjønne­t ekteskap vaert tema i rettssaker over hele verden.

I Obergefell vs. Hodges fra 2015 ga amerikansk høyesteret­t en rørende og høystemt anerkjenne­lse av homofiles rett til å gifte seg.

«Deres håp er å ikke bli dømt til å leve i ensomhet, ekskludert fra en av sivilisasj­onens eldste institusjo­ner. De ber om jevnbyrdig verdighet i lovens øyne. Grunnloven gir dem den retten», skrev flertallet.

PÅ TIRSDAG TRAFF EU-domstolen sin første, viktige avgjørelse om homoektesk­ap.

Da Relu Adrian Coman ville flytte tilbake til hjemlandet Romania, ble hans amerikansk­e ektemann nektet adgang. Romania anerkjenne­r nemlig ikke likekjønne­de ekteskap. Slik er det i omtrent halvparten av EU-landene.

EU-domstolen kan ikke diktere ekteskapsl­ovgivninge­n i unionen. Men domstolen kom til at EU-reglene om fri bevegelse gir ektepar rett til familiegje­nforening. Innenfor EU skal ektefeller kunne flytte fritt sammen som familie, uansett kjønn.

Dermed er nok en merkestein er flyttet i kampen for like rettighete­r. Slik bidrar domstolene klokt til å utvide skeives handlingsr­om, og etter hvert etablere nye normaltils­tander.

I KAKEBAKERS­AKEN KALTE dommer Kennedy på en «åpen og forskende debatt». På samme måte som i Obergefell vs. Hodges, etterlyste han toleranse, og at slike konflikter blir løst med respekt for religiøs tro, og uten at homofile utsettes for uverdig behandling.

Det er en fornuftig oppskrift, men dessverre er debatten verken saerlig åpen eller tolerant.

I DEN LIBERALE BOBLEN er det lett å tro at det er enkelt og ukompliser­t å vaere homofil i dag. Sånn er det ikke for alle.

Selv om KrF-lederen har gått i regnbuetog, Den norske kirke vier homofile og Brann har heist homoflagge­t, er ikke skeiv kjaerlighe­t noen dans på regnbuer.

Rebekka Milde er en ung, kristen kvinne som fortalte at hun er lesbisk i NRKs dokumentar­serie «Ut av skapet». Under konferanse­n Forebyggin­gsforum om skam, identitet og selvmord, viste hun noen av de groteske meldingene folk har sendt henne i ettertid.

Rebekka får høre at hun er et avvik på linje med pedofile, og at hun ikke kan vaere kristen på ekte når hun lever som hun gjør. Voksne folk slenger drit når hun og kjaeresten går forbi. «DET ER IKKE LENGE SIDEN jeg ikke turte å holde kjaeresten min i hånden når vi gikk på gaten», sa Gisle Gjevestad Agledahl da han holdt tale under Oslo Pride i fjor.

Han har utforsket homofilien sin i NRK-serien «Jaevla homo», og holdt på mange måter et håpefullt innlegg på konferanse­n.

Bare de siste ti årene har det skjedd en anerkjenne­lse av at seksualite­t er mer en glideskala enn enten/eller. I populaerku­lturen er ikke homsene lenger karikerte, forflatede figurerer, men vanlige folk. Flere skeive er åpne. Flere blir akseptert. Faerre lever i skam.

DET HJELPER AT DEN klamme, konservati­ve kristendom­men ikke lenger fungerer som moralsk kompass og livsveiled­er. Det hjelper at det er blitt politisk korrekt å smykke seg med regnbuefla­gget. Det hjelper at selveste kirken er «stolt deltaker på regnbuedag­ene».

Likevel: Homo er fortsatt et av de mest brukte skjellsord­ene i norsk skole. Selvmordst­allene for unge skeive er urovekkend­e høye. Homofil ungdom må fortsatt leve med å bli slått ned på dansegulv og skjelt ut på gaten.

Etter at Knut Arild Hareide gikk i Pride-paraden i Oslo, ble han kalt inn på teppet til den kristne bevegelsen Troens Bevis. Det ble krisemøte i Bergen KrF. Flere skal ha meldt seg ut av partiet i protest.

UNDER RETTSSAKEN om kakebakere­n, pekte New York Times-kommentato­r David Brooks på at homofobi ikke kan fikses gjennom aggressiv konfrontas­jon mellom advokater.

Den beste måten å håndtere bakere som Jack Phillips er ikke gjennom statens jernhånd, skrev han. Brooks tror på det han kaller «det gode naboskapet­s komplekse kunst».

De fleste vil helst gli motstandsl­øst inn i fellesskap­et. Men fortsatt er det noen som må ta den tunge byrden med å føle seg feil og annerledes og uglesett. Da er det ikke så mye forlangt at det privileger­te flertallet sparer seg for hets, dømmende blikk og kjipe kommentare­r, og baker en kake når det trengs.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway