Lars (24) er homofil og ble slått ned på dansegulvet. I Vest politidistrikt er det nesten ingen som anmelder slike saker.
I romjulen i 2014 ble Lars Fixen, da 21 år gammel, utsatt for grov vold på dansegulvet på Catten Nightclub i Os.
Os-mannen mistet bevisstheten og fikk brudd i nesen.
– Da jeg våknet i politibilen, var det første jeg sa at «dette skjedde fordi jeg er homofil», sier Fixen, som nå er blitt 24 år.
En norsk mann i 20-årene ble etter kort tid pågrepet og siktet for legemsbeskadigelse. Saken ble også etterforsket med tanke på om Fixens legning kunne ha vaert motivet for volden, slik ett av vitnene hadde forklart.
Flere anmelder hatkrim
Sommeren etter ble voldssaken henlagt. Det er ubestridt at den homofile mannen ble utsatt for vold den aktuelle kvelden, men statsadvokaten har konkludert med at det ikke var grunnlag for voldstiltale. Politiet fant heller ikke grunnlag for hatkriminalitet.
Fixen valgte den gangen ikke å bruke energi og tid på å klage.
– Det var ikke saerlig med bevis. Derfor så jeg ingen vits i det, sier han til BT.
De to siste årene har det vaert en stor økning i tallet på anmeldte hatkrimsaker, også saker der seksuell legning er oppgitt som motiv.
I hele landet ble det anmeldt
595 tilIfeller av hatkrim, mot
518 året før. I 83 av tilfellene var motivet seksuell legning, mot 63 saker året før.
I Vest politidistrikt kom det
27 anmeldelser om hatkriminalitet i fjor, og det er kommet 17 så langt i år. Bare én anmeldelse i fjor dreide seg om seksuell legning, og én hittil i år.
– Skremmende
Fixen synes på den ene siden det er gledelig at det kommer inn flere anmeldelser på landsbasis. Men han synes også det er skremmende.
– Jeg har et ambivalent forhold til disse tallene, sier 24-åringen.
– Det er bra at folk i større grad tør å anmelde. Samtidig er det utrolig at så mye hat fortsatt er knyttet til seksualitet. At det i 2018 fortsatt er en problemstilling at folk ikke bare kan vaere som de er, sier han.
Mangler kompetanse
Ingvild Endestad i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfolk (Fri) tror mørketallene er kjempestore.
– Ett av problemene er at politiet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gjenkjenne og håndtere denne form for kriminalitet, sier hun.
Fri-lederen peker på at det bare er Oslo som har dedikerte ressurser på området – her er det en egen gruppe som jobber med hatkriminalitet.
Et annen problem er at mange lar vaere å anmelde handlinger de har vaert utsatt for.
– De opplever det som for sårt, og de ønsker ikke vaere et offer. Det er mye skam forbundet med dette, og folk kan føle at det er deres egen feil. Og noen vet ikke selv at det de har vaert utsatt for i realiteten er hatkriminalitet, sier Endestad.
Laerer opp politiet
Fri får mange henvendelser fra folk som har vaert utsatt for hatkrim. Det kan dreie seg om kommentarer på nett, vold på byen, trusler og nedsettende kommentarer.
– Og økningen som har vaert i antall anmeldelser er egentlig minimal i forhold til det vi vet er omfanget. Og det er så trist. Alle har rett til å ferdes trygt og fritt, uansett hvordan man leses av samfunnet rundt. Og uansett hvem man holder i hånden eller hvordan man går kledd, sier Endestad.
Fri tilbyr å laere opp politiet, og har tatt kontakt med alle politidistriktene.
– Vi fikk svar fra 3 av 13. Ett av distriktene som svarte, var Vest politidistrikt, sier Eirik Almar Engebretsen i Rosa kompetanse Justis, som kjører disse kursene.
Han deltok i en debatt på Litteraturhuset tidligere denne uken, sammen med blant andre politiinspektør Kari Marie Kjellstad i politidistrikt Vest. Det var etter denne debatten invitasjonen kom.
Har ingen god forklaring
– Det er helt riktig at vi ikke har god nok kompetanse på dette feltet, sier Kjellstad, som er leder for felles enhet for forebygging.
Hun sier hun ikke har noen forklaring på hvorfor det er så få anmeldelser hos oss. Jeg tror ikke det er fordi det ikke skjer, sier hun.
Men hun tror det kan dreie seg om for høy terskel å anmelde. Og at mange som utsettes for denne type kriminalitet ikke vet at det er straffbart i seg selv når handlingene er motivert av fordommer mot seksuell legning.
– Da Eirik Engebretsen på debatten nylig fortalte om kursene de tilbyr, benyttet jeg selvsagt sjansen å invitere ham over. Vi trenger å arrangere en fagdag om temaet, og det skal vi klare å få til i høst. Vi trenger mer kunnskap om hva som skjer, og omfanget, sier Kjellstad.
Hun viser til erfaringene fra Oslo politidistrikt – da det der ble opprettet en egen gruppe som skulle jobbe med temaet, økte også antall anmeldelser.
Større oppmerksomhet
– Dette kan blant annet ha sammenheng med økt tillit til politiet – at politiet faktisk har kunnskap om hva dette er.
Seksjonssjef Harald Bøhler i Politidirektoratet sa til NTB tidligere denne måneden at hatkriminalitet har hatt større oppmerksomhet både i befolkningen og i politiet den siste tiden, og at han mener politiet er bedre i stand til å registrere hatgrunnlag nå enn tidligere.
62 prosent av sakene i 2017 omhandlet hudfarge og etnisk bakgrunn. Det er også den kategorien som har stått for den største tallmessige økningen over tid. Det har imidlertid også vaert en økning i kategorier som religion og livssyn, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne.
Oslo står for 37 prosent av alle hatkrimanmeldelsene og den største tallmessige økningen de siste årene. De øvrige politidistrikter har imidlertid også hatt relativ sterk økning i antallet saker siden 2015.
– Det er viktig at den enkelte polititjenesteperson over hele landet er i stand til å gjenkjenne hatkriminalitet og bidrar til at den utsatte får god og riktig oppfølging. Det er derfor viktig politiet opprettholder fokus på dette området, sa Bøhler.
Lars Fixen