Sultestreiken som ikke fører noen vei
Filmregissøren Oleg Sentsov har siden 14. mai sultestreiket i et sibirsk fengsel for å få løslatt alle ukrainske politiske fanger i russiske fengsler.
Imens fortsetter krigen i ØstUkraina, og annekteringen av Krim viser seg å vaere et kostbart eventyr for Kreml.
Oleg Sentsov har gått ned 15 kg. Minst. Han har sultestreiket siden 14. mai i fengselet «Hvite bjørn» i den lille sibirske byen Labytnangi, og er nå i dårlig forfatning. Hvor dårlig vet kun russiske myndigheter. Så seint som torsdag nektet de å godkjenne besøk av Amnesty International, som ville ha en uavhengig lege til å undersøke ham.
Sentsov er filmregissør og samtidig politisk aktiv mot Russlands annektering av den ukrainske halvøyen Krim. Han er idømt 20 års fengsel for terrorisme og separatisme. Ifølge anklagen – og dommen – skal han bl.a. ha hatt planer om å sprenge en statue av Lenin i luften. Han avviser skyld og nekter også å anerkjenne domstolen, fordi den er en del av den russiske okkupasjonsmakten.
Mishandlet av politiet
Han sultestreiker ikke bare i personlig protest, men krever også løslatelsen av 70 andre ukrainere som sitter i russiske fengsler, anklaget eller dømt for politiske forbrytelser. Kremls talsperson, Dmitrij Peskov, har flere ganger sagt at løslatelse av Sentsov kun kan vaere aktuelt hvis han selv søker om benådning. Det vil han ikke.
Siden annekteringen av Krim i april 2014 har russiske myndigheter forfulgt alle Krim-beboere som ønsker halvøyen tilbake til Ukraina. Det dreier seg spesielt om den lille muslimske minoriteten tatarene, som utgjør flesteparten av de 70 fangene som Sentsov krever løslatt.
Krimtatarene har fått forbud mot alle organisasjoner og medier som støtter en retur til Ukraina. Lederne og aktivistene deres blir anklaget for terrorisme og separatisme – i Russland er det ulovlig å kreve Krim tilbake til Ukraina. De blir utsatt for vilkårlige husransakelser og arrestasjoner. I tillegg blir mistenkte ofte mishandlet av politiet.
Dyrt for Putin
Annekteringen av Krim, som ga president Vladimir Putins popularitet et løft, har vist seg å vaere et dyrt eventyr for den russiske statskassen. Krim er den regionen i hele Russland som får størst statsstøtte. Hovedårsaken er at den ventede turistboomen har uteblitt.
Utenlandske turister holder seg unna på grunn av den internasjonale boikotten, som forbyr bl.a. cruiseskip å legge til i populaere turistmål som Jalta. Russerne er heller ikke like tilbøyelige til å feriere på Krim som statsminister Dimitrij Medvedev spådde like etter annekteringen. De vil heller til Tyrkia og andre feriemål, hvor hoteller, mat og severdigheter er bedre.
I år har russiske reisebyråer og flyselskaper avlyst turer for i alt 550.000 turister. Noen av dem kommer nok med egen bil i stedet. Nå er Krim nemlig direkte forbundet med Russland via den nye broen over Kertsjstredet.
Mangler vann
Til gjengjeld er det ikke mye vann i halvøyens reservoarer. Ukraina har stengt kanalen som siden 1954 har dekket 80 prosent av halvøyens drikkevannsforbruk. Nå graves det dermed iherdig etter nye brønner på Krim.
Samtidig fortsetter krigen i Øst-Ukraina. Fronten ligger riktignok i ro, men de daglige rapportene fra OSCEs observatørkorps over krenkelser av våpenhvilen fyller 4–5 A4-sider. De inneholder alt fra nedskyting av OSCE-droner til artilleriild.
Sentsovs familie hadde håpet at Putin med en landsfaderlig gest ville slippe ham ut under VM i fotball. Men njet. Internasjonalt diplomatisk og økonomisk press på Russland ser ikke ut til å skade president Putin.
Populariteten hans har sunket i det siste, men det skyldes en planlagt heving av pensjonsalderen. Takket vaere en økning i oljeprisen klarer Kreml seg også økonomisk, og regjeringen henviser gjerne til et fiendtlig utland når den menige russer klager. Foreløpig har Putins regnestykke gått opp.