Reagan sparket 11.000 streikende
Queen Victoria (90.746 brt) fra Southampton kl. 09:00 til Flåm kl. 18:00 1981 USAs president Ronald Reagan ga drøyt 11.000 streikende flygeledere avskjed med øyeblikkelig virkning. To døgn tidligere hadde flygeledernes fagforening gått til streik med krav om bedre arbeidsforhold, høyere lønn og kortere arbeidstid. Reagan svarte med å vise til en lov av 1955 som forbød føderalt ansatte å streike av hensyn til den nasjonale sikkerheten. Han ga de streikende valget mellom å gå tilbake til
earbeidet innen 48 timer – eller bli oppsagt. Da fristen var ute, kunne flygelederne konstatere at presidenten ikke hadde fart med tomme trusler. De streikende fikk ikke bare sparken, men ble også utestengt fra å jobbe i offentlig sektor for all fremtid. Den samfunnskritiske filmskaperen Michael Moore har seinere betegnet Reagans masseoppsigelse av flygelederne som «begynnelsen på utforbakken» for amerikansk arbeidsliv.
1814 Norske styrker jaget svenskehaeren på flukt i slaget ved Matrand i Eidskog. Tre dager tidigere var de fremrykkende svenskene blitt stanset ved Lier skanse ved Kongsvinger.
5. august trakk angriperne seg tilbake til Matrand, men i løpet av få timer hadde nordmennene drevet dem videre til Skotterud. Her ble svenskene falt i ryggen av en norsk sidekolonne, og var naer ved å bli omringet da haerledelsen ga ordre om tilbaketrekning til Sverige. De norske styrkene ble ledet av den danskfødte oberstløytnanten Andreas Samuel Krebs. Krebs ble seinere hyllet som «Helten fra Marstrand», og fikk en gate oppkalt etter seg i hovedstaden. Etter manges mening bidro Krebs’ innsats til å bedre Norges betingelser i fredsavtalen som ble inngått få dager seinere. Etter trefningen ved Matrand skulle det gå 131 år før norske soldater igjen var i strid med en fremmed invasjonsstyrke. Neste gang det skjedde var i april 1945.