En friksjonsfri opplevelse
«Karsten og Petra på skattejakt» er trolig ment å fremmedgjøre så få som overhodet mulig.
«Karsten og Petra på skattejakt»
Regi: Aurora Gossé, Arne Lindtner Naess
Norge, familiefilm, tillatt for alle 1 time 22 minutter
DET ER VANSKELIG for meg å skrive om barnefilmen «Karsten og Petra på skattejakt» med filmens påtenkte publikum som rettesnor. Filmen er designet for flere spesifikke målgrupper, og jeg havner utenfor mange av dem. Jeg er ofte barnslig, men er snart 32 år gammel. Jeg har heller ingen barn selv.
SKRIVEUTFORDRINGENE mine skyldes filmen – ikke publikum – og spesielt «Karsten og Petra» som filmprosjekt.
Barnefilmene
lages med kyndig hånd av flinke filmskapere, men skrider aldri inn i noe kunstnerisk utfordrende. Av forståelige grunner har filmene lite emosjonelt opprivende innhold.
FAKTISK ER «Karsten og Petra på skattejakt» trolig ment å fremmedgjøre så få som overhodet mulig.
Smårollingene Karsten (Oliver Dahl) og Petra (Alba ØrbechNilssen) drar på hyttetur til Hvaler med besteforeldrene, og nede ved sjøen finner de en mystisk skattkiste. Denne fører ungene ut på et slags rebusløp som åpner opp bestefarens idylliske barndom for dem.
Selv om småskumle hindringer venter her og der, preges skattejakten av skjaergården, båtliv og fyrtårnbesøk.
«Karsten og Petra på skattejakt» – og den endeløse rekken med trygge, norske barnefilmer på kino – designes strategisk på en måte som gjør det er vanskelig å mene noe stygt om dem.
Filmanmeldelser har ofte som utgangspunkt at teksten bør tilby guiding og ikke