Bergens Tidende

Flaut å vaere norsk

-

«Den norske slavehande­len» er en viktig korreks til norske laerebøker: Slavehande­l var ikke bare noe «de andre» drev med.

journalist og forfatter Anders Totland. Med «Den norske slavehande­len» gir han oversikt over nordmenn som bidro i slavehande­len mellom 1660 og 1803.

NASJONALIK­ONER STÅR for fall: Petter Wessel, kjent som krigshelte­n Tordenskio­ld, startet karrieren som matros på et slaveskip. Jørgen Thormølen, grunnlegge­ren av bydelen Møhlenpris i Bergen, drev stort i slavehande­l.

Blant annet fraktet skipet hans «Cornelia» brennevin til danske-norske fort på Gullkysten (i dag Ghana) og slaver derfra til Danske Vestindia (i dag de amerikansk­e Jomfruøyen­e). Bergen hadde sitt eget raffineri der råsukker fra disse øyene ble omgjort til sukker.

At Norge var underlagt Danmark hindret ikke nordmenn i å vaere involvert på alle plan: som kolonister, slaveeiere, byråkrater, sjøfolk – og torturiste­r.

BOKEN ÅPNER MED å fortelle hvordan byfogd Engebret Hesselberg på St. Croix piner i hjel 12 slaver så grusomt at ingen seinere våger noe opprør på øyen før den endelige frihetskam­pen i 1848.

Beskrivels­ene stammer fra Hesselberg­s egne opptegnels­er. Så lang tid tok det for eksempel å dø inneklemt i et lite bur heist opp i et tre: «For Samuel Hector tok det 42 timar, medan Mikkel heldt ut 91 timar i jernburet.»

Kristian Krohg-Sørensen illustrere­r episoden i en stil som minner om tegneserie­r som Fantomet. Som om det hele bare er oppdiktet. Da trenger han ikke underspill­e lidelsene. Det er liksom bare en bok.

Samtidig er det et stykke norsk historie som voksne lesere nok kjenner, men som laerebøken­e i grunnskole­n konsekvent underslår.

«DEN NORSKE SLAVEHANDE­LEN» kan fint brukes både på mellomtrin­net og i ungdomssko­len. Det samme kan «Heksejakt og heksebrenn­ing i Europa» av Aina Basso (2016). Også den er et oppgjør med fortidens ugjerninge­r skrevet for barn og unge. Heller ikke her kommer bergensern­e saerlig heldig ut. De var tidlig ute både med heksejakt og slavehande­l.

I likhet med Basso, viser Totland sterk etisk bevissthet når han avslutter med å trekke trådene helt inn i vår tid. Men det er synd at han mister nordmenn litt av syne. Både ofre og overgriper­e er fra Litauen i historien om to menn som til slutt blir dømt for å tvinge to unge kvinner til å selge sex i Oslo.

JEG SYNES FORTSATT det er fint at han overlater de moralske vurderinge­ne til leserne, men da behøves flere fakta.

Har du tålt den innledende beskrivels­e av Hesselberg­s mishandlin­g, tåler du nok også et anslag over hvor mange norske menn som kjøper tjenester hos ufrivillig prostituer­te.

Bokanmelde­r

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway