Fem nye land står i fare for å bli kastet ut av friidretten
Dopingproblemer gjør at flere land kan følge etter utestengte Russland.
Hviterussland og Ukraina på IAAFs såkalte «watch list». Det innebaerer at de har alvorlige problemer knyttet til doping, og må gjennomføre en rekke tiltak for å komme bort fra det saerlige søkelyset de nå er under.
– Frem til 2016 kunne vi bare utestenge enkeltutøvere. Men nå er vi mye mer rettet inn mot å ta dem som står bak. Og av og til er det hele systemet som er råttent i et land. Da har vi makt til å stenge ute hele nasjoner, sier Pihlakoski.
Statlige trenere
Når Russland kan komme tilbake i internasjonal friidrett er fortsatt i det blå, får BT opplyst.
– I Russland finnes det om lag 2000 trenere som er ansatt i staten, og så lenge staten ikke innrømmer at de har et problem med doping, er situasjonen vanskelig å løse, sier Pihlakoski.
To av landene som står i fare for å bli utestengt om de ikke skjerper seg er med i årets friidretts-EM. Ukraina har preget mesterskapet med to gull, tre sølv og to bronse. Hviterussland har én gullmedalje, en sølvmedalje og tre bronsemedaljer.
BT spurte Pihlakoski om tilskuerne kan stole på at prestasjonene på Olympiastadion er gjort av rene utøvere.
– Utøverne som er med fra de landene skal vaere testet minst tre ganger utenfor konkurranse i de siste månedene, men vi har ingen garantier. Det er alltid noen som vil gjøre vil vondt, som ikke spiller etter reglene, sier Pihlakoski.
Den tyske ARD-journalisten Hajo Seppelt deltok også i debatten. Han tror det er kort tid til Russland igjen får vaere med i det gode selskap.
– Det vil skje selv om ikke Russland nødvendigvis oppfyller alle krav. Når det skjer må vi journalister følge veldig nøye med på hva som blir sagt og gjort, mener Seppelt.
Intern kamp
ARD-journalisten har med sine dokumentarfilmer kanskje vaert den viktigste enkeltpersonen bak avsløringene som fremskaffet sannheten om Russland.
– Det folk må vite er at det pågår en intern kamp i de store idrettsorganisasjonene. Du har dem som vil ha endring, og du har dem som vil ha systemene slik de har vaert i alle år. Som for eksempel Thomas Bach (leder for Den internasjonale olympiske komité), sier Seppelt.
Flere i debatten pekte på at idretten har vaert plaget av store interessekonflikter hos nøkkelpersoner. For hva skjer når den samme personen på den ene siden ønsker store sponsorinntekter og TV-rettigheter, og på den andre siden er ansvarlig for hvilke tiltak som skal settes inn mot doping?
–Om en sprinter er dopet og ingen vet om det, så er jo det positivt for idretten. Du har en stjerne, mer folk kommer på stadion, flere ser på TV. Alle tjener på doping så lenge det ikke blir offentlig. Det er slik det har fungert de siste årene. Men problemet er at en del er blitt avslørt, så nå spør mange seg: «Hvem har vaert dopet?» «Hva har vaert systemet bak?», sier Seppelt.
IAAF har gjort noe med dette, ifølge Pihlakoski. De har skilt ut dem som jobber med antidoping i en helt selvstendig enhet.
Av og til er det hele systemet som er råttent i et land. Da har vi makt til å stenge ute hele nasjoner.
Antti Pihlakoski, styremedlem i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF)
– Vellykket kriminalisering
I Norge ble doping kriminalisert i 2013. Tyskland gjorde det samme for et par år siden etter heftig debatt.
–Vi fikk loven gjennom selv om idrettens organisasjoner var vår fiende, ikke partner. Loven har vaert, og vil vaere, svaert viktig for å ta dem som står bak dopingen. Poenget er ikke å sette utøvere i fengsel, men å stoppe trenere, managere, leger og ledere som står bak doping, sier Dagmar Freitag, leder for sportskomiteen i den tyske Bundestag (parlamentet).
Hennes neste mål er å få på plass lovgivning som kan gjøre det lettere for varslere å stå frem i idretten.