Turismens uendelige letthet
Så lenge reiselivsbransjen ikke ser hvilken rikdom en kan hente rett ut av Bergens kultur og historie, vil tingene gå sin skjeve gang.
eProfessor emeritus
Iklager hotellnaeringen over den triste utviklingen i Bergen. Alt går ikke som det skal, til tross for det massive presset av tilreisende i sommerhalvåret.
Utbyggingen av hotellrom har vaert så omfattende og effektiv at en nå frykter en overkapasitet som vil gjøre lavsesongen fra september til mai enda mer tyngende. Kommende vinter kan bli dramatisk. DETTE ER SIGNALER en må ta alvorlig, og selskapet Hotelia setter i rapporten sin fingeren på den grunnleggende svakheten:
«Bergen har fremdeles for sterkt sesongfokus og ekstremt svake vintermåneder». Bak disse tilstandene ligger det etter mitt syn en enestående inkompetanse.
«Tradisjonell turisme» er et begrep som direktør Kjetil Smørås fremkaster i intervjuet, og med full rett. Her ligger bransjens grunnleggende svakhet.
gikk til den davaerende reiselivsdirektøren i Bergen med min kulturguide for Bergen (på engelsk), og ba om støtte til utgivelsen, var svaret kort og greit:
«Her i Bergen trenger vi ikke noen slik guide. Bryggen, Fløibanen og Troldhaugen skaffer oss mer enn nok av turister!».
Utrolig nok later det til at det er de samme synspunktene som fremdeles utgjør kjernen i den bergenske reiselivsstrategien.
MEN JEG GA IKKE OPP. Da det på 1990-tallet ble holdt en arkitektkonkurranse om Store Lungegårdsvanns omgivelser, deltok jeg freidig med et delprosjekt der jeg la et stort, moderne byhistorisk museum på øren ved Møllendalselvens utløp.
Ingen respons, men jeg ville så gjerne at en endelig skulle ha kommet i møte behovet for å belyse byens enestående historie, i et museum med all den moderne museumskunnskapens mest avanserte midler.
Her skulle det blitt eventyrlige reiser gjennom byhistorien, ikke bare for turistene utenfra, men like mye for byens egne innbyggere, for de eldre bergensentusiastene såvel som for skolebarna og de unge.
DE BERGENSKE MUSEENE
forvalter