Milliondryss fra laks i Hordaland
Kvinnherad kommune kan glede seg over 40 millioner kroner. Austevoll får 39 millioner. Nå får kommunene penger på konto etter mange gode år for oppdrettsnaeringen.
Gjennom det såkalte Havbruksfondet som ble opprettet i 2016, skal regjeringen sikre havbruksfylker og kommuner inntekter fra veksten i havbruksnaeringen. Nå blir 400 millioner kroner fordelt i Hordaland, og totalt tre milliarder på landsbasis.
Fondet er bygget opp av penger oppdretterne enten har betalt for at de skal få produsere enda mer fisk i merdene, eller for å kjøpe nye oppdrettskonsesjoner.
Prisen på nye konsesjoner har variert mellom 100 og 200 millioner kroner, alt etter størrelse.
Mandag kom beskjeden
Mandag har kommunene endelig fått beskjed om hvor mye penger som settes inn på konto:
Det er Peder Sjo Slettebø (H) i Kvinnherad som får mest i Hordaland, og 40 millioner kroner.
– Dette betyr mye. Ettersom pengene kommer fra naeringslivet, ønsker vi å bruke de på prosjekter som er til nytte for naeringslivet. Jeg tenker først og fremst på investeringer i infrastruktur, sier Slettebø.
Han forsiktig med å dele ut pengene til enkeltprosjekter før kommunestyret har sagt sitt.
– Allerede har kommunen stor nytte av oppdrettsnaeringen som sysselsetter mange i kommunen. Men når andre som lever av naturressursene våre blir beskattet, mener jeg Havbruksfondet er en god løsning for oppdrettsnaeringen.
Bedre veier på Austevoll
Ordfører Morten Storebø (H) i Austevoll får nest mest med 39 millioner, og er også strålende fornøyd.
– Dette er penger som gjør oss i stand til å utbedre veinettet i kommunen, sier Storebø.
Han understreker at oppdrettspengene ikke kan gå inn i den ordinaere driften av kommunen. Utbetalingene vil variere fra år til år, og pengebruken må ha egne retningslinjer som formannskapet skal ta stilling til.
– Utbetalingene er avhengige av at oppdrettsnaeringen faktisk får ny vekst. Derfor vil de variere.
Han karakteriserer Austevoll som en oppdrettsvennlig kommune, og sier at kommunen lenge har fått betalt for å vaere vertskap både for oppdrettsanlegg og hovedkontor for flere oppdrettsselskaper.
Fremskrittspartiets Helge André Njåstad var tidligere ordfører på Austevoll, og har på Stortinget vaert med å kjempe frem Havbruksfondet.
– Vi snakker om Norges viktigste fremtidsnaering, og fondet er en ordning som skal stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnaeringen. Det er derfor viktig at midlene bidrar til fortsatt vekst i havbrukskommunene, sier Njåstad.
Skepsis på Osterøy
Osterøy kommune får 13 millioner kroner, men ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) er likevel betenkt.
– Det er selvfølgelig fantastisk viktige penger å få, men jeg ønsker en ordning der kommunen får betalt for hva som faktisk produseres i fjordene, ikke bare etter hvor stor veksten er fra år til år.
Han mener kommune bør få betalt etter hvor mange kilo laks og ørret som leveres.
– Da vil vi få betalt etter verdiskapningen i kommunen, sier Skeidsvoll.
Sveio kommune får 13,5 millioner kroner, men varaordfører Ruth G. Østebøvik Eriksen (Frp) er også skeptisk til hele prosjektet.
– Det er selvfølgelig gode penger, men det er også på høy tid at kommunene får betalt for anleggene som beslaglegger fjordene, sier Eriksen.
Hun mener Havbruksfondet er for uforutsigbart, fordi det bare er år med vekst i merdene eller nye konsesjoner at kommunene får utdelt penger.
– Alle skjønner at heller ikke denne naeringen kan vokse inn i himmelen. Jeg mener oppdrettsselskapene heller bør betale for beslaget av areal i fjordene. De bør skatte slik kraftselskapene gjør for å bruke elver og vassdrag. Det ville gitt kommunene forutsigbarhet og faste inntekter, sier Eriksen.